Nyheter

Klimaendringer gjør det å dyrke mat til en desperat kamp. De som rammes hardest av tørke og flom, er småbøndene som lever av maten de selv dyrker. Når skal vi ta dem på alvor? For å utrydde sult må vi kreve at Norge mer enn dobler den langsiktige bistanden til verdens småbønder!

Sitarami Chaudhary, fra Bijauri i Nepal, ble etterlatt alene med to små barn, da mannen hennes døde av kreft. Barna mistet ikke bare en far, men familien mistet også en viktig forsørger. Å skaffe nok mat ble en tung oppgave for Sitarami og det var heller ingen lån å få.

Marte Olsen er biolog og grønnsaksbonde i Nordre Land kommune i Oppland. Siden 2019 har hun drevet en markedshage med grønnsaker for direktesalg, og hun er lidenskapelig opptatt av lokal mat på lokale ressurser.

– Klimaendringene kommer til å føre med seg mer sult i verden. Da mener jeg det er helt essensielt og moralsk nødvendig at vi her i Norge produserer mer av vår egen mat, på våre egne ressurser, sier hun.

Einar driver en økologisk melkegård i Spydeberg i Østfold. Han leverer over 400 000 liter melk i året, i tillegg til kjøtt og livdyr. På gården dyrkes i tillegg både korn, bønner og raps.

Kolbjørn Anda driver en økologisk melkegård på Randaberg i Rogaland. På gården er det rundt 30 melkekyr. Melka går både til et lokalt ysteri i Stavanger og til TINE. De har også slaktegris. Kolbjørn jobber fulltid på gården, og har i tillegg én deltidsansatt.

- Jeg er ikke i tvil om at klimaet endrer seg, sier Kolbjørn.