En sterkere organisasjon i en ustabil verden
2024 har vært et år preget av dype globale motsetninger og ustabilitet. Utviklingsfondet har styrket vår organisasjon og vårt arbeid, og fortsetter å levere resultater med røtter i solidaritet, kunnskap og langsiktighet.
Utviklingsfondet har stått stødig og styrket organisasjonen
2024 har vært et år preget av dype globale motsetninger. På den ene siden ser vi en fortsatt forverring av de globale klimautfordringene, med nye ekstreme værsituasjoner, økende matvarepriser og svekket matsikkerhet i mange deler av verden. Den nyeste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) underbygger en stadig mer alvorlig virkelighet: flere og flere mennesker lever i områder som rammes hardt av klimaendringer, samtidig som utslippene fortsetter å øke.
I det globale sør er konsekvensene særlig alvorlige. Klimaendringer, konflikt, økonomisk ustabilitet og ulikhet forsterker hverandre og setter matsikkerheten under press. Den globale rapporten "State of Food Security and Nutrition in the World" viser at sult og underernæring fortsatt øker – og at bærekraftsmål 2, om å utrydde sult, er i fare for å bli enda fjernere.
Likevel har 2024 også vært et år der Utviklingsfondet har stått stødig og styrket. Vi er stolte av å gå inn i dette året som en finansiell stabil og veldrevet stiftelse, med solide programresultater i våre partnerland. Gjennom strategiske partnerskap har vi tiltrukket oss ny internasjonal finansiering, og våre programmer leverer dokumenterte resultater – både når det gjelder klimatilpasning, matsikkerhet, kvinners rettigheter og styrking av småskala landbruk.
I en tid der verdenssamfunnet sliter med å holde kursen mot en rettferdig og bærekraftig framtid, er det avgjørende med aktører som ikke bare dokumenterer hva som virker, men også tydelig setter mat, klima og rettferdighet på dagsorden. Utviklingsfondet skal være en slik aktør – og vi skal fortsette å levere resultater med røtter i solidaritet, kunnskap og langsiktighet. Sammen med våre partnere og støttespillere vil vi stå støtt – også i urolige tider.
Med vennlig hilsen
Ulf Flink, generalsekretær
Årets suksess og lærepenge
Innovasjon og kunnskapsinnhenting er to ord som går igjen i bistandsdebatten. Vi skal utforske nye og innovative metoder, etablere nyskapende samarbeid, teste og forske på hva som gir best resultater, og dermed kan oppskaleres og skape positive endringer. Som utviklingsaktører er vi både interesserte og forpliktet til å tenke nytt, lete etter gode og effektive løsninger, dokumentere effekt og lære av det som går bra og mindre bra.
Samtidig er vi overbeviste om at vi i iveren etter innovasjon og nytenkning ikke må glemme at mye av det vi har støttet i mange år er velfungerende og effektive metoder, som har bidratt til viktige positive endringer og effekter for menneskene vi jobber sammen med.
Etablerte samarbeidsformer gir gode og raske resultater
På mindre enn to år har vi oppnådd svært gode resultater i et prosjekt for å styrke bønders såfrøsystemer og klimatilpasning i Mellom-Amerika. Etablerte samarbeidsformer og velutprøvde metoder har vært nøkkelfaktorer for rask oppstart og måloppnåelse.
Innovasjon krever lokal involvering og eierskap
Det er få yrkesgrupper som er så avhengig av været som bønder. Hvis regnet uteblir vokser ikke plantene. Regner det for mye, råtner avlingene. Når været blir mer ustabilt, øker utfordringene. Derfor øker også behovet for bedre og mer tilgjengelig værinformasjon. Men dårlige utbygde systemer for værinformasjon legger store begrensninger på bøndenes muligheter til å skaffe seg informasjonen de trenger, for å ta de riktige valgene for sesongens matproduksjon.
Elin Cecilie Ranum, leder for policyProgramdeltakere i Etiopia, Somalia, og Guatemala opplever i dag at de er bedre forberedt på å møte klimaendringer enn da programmene startet i 2021.
Hvordan lykkes vi med å styrke småbønder i møte med klimaendringene?
Utviklingsfondet jobber med noen av de mest sårbare og marginaliserte gruppene i verden – småbønder på landsbygda i det globale sør. Det er ikke bare klimaendringene som truer livsgrunnlaget deres, men også krig og konflikt, politisk ustabilitet, økte kostnader og forringede naturressurser. Disse utfordringene gjør det stadig vanskeligere å produsere nok mat. Derfor er vårt mål å styrke småbønders og lokalsamfunns kapasitet til å håndtere klimaendringer og andre eksterne sjokk.
Et år med vekst, gjennomslag og ungdommelig kraft
2024 ble et gjennombruddsår for Utviklingsfondets markeds- og kommunikasjonsarbeid. Vi styrket innsatsen for å rekruttere flere utviklingsinvestorer og faste givere, og sikret midler fra Gates Foundation til langsiktig påvirkningsarbeid for småbønder og klimarettferdighet. I tillegg deltok titusenvis av unge over hele landet i Operasjon Dagsverk 2024, som går til vårt arbeid med ungdom og matsikkerhet i Guatemala.
Hit gikk pengene i 2024
94% til programmene
Årsregnskap 2024
Her kan du gå mer i dybden i Utviklingsfondets årsregnskap for 2024.
Hilsen fra styreleder
Ein hyllest til våre tilsette
Når eg skriv dette, leitar redningsmannskap etter offer for flaum i Texas, Sør-Afrika og Pakistan. Rundt Middelhavet og i California har skogbrannane herja. Også i Norge har vi opplevd store flaumskadar og uvanlege temperaturar.
Det er ikkje hos oss den langsame katastrofen – som oppvarminga av klimaet er – får dei største konsekvensane. Vi har ressursar nok til å stå imot. Det er i dei fattigaste delane av kloden, ikkje minst i afrikanske land, at folk opplever at avlinga sviktar og svolten tar over. I det afrikanske landet eg kjenner best, Malawi, har innhaustinga slått feil for andre året på rad, og det etter at den største syklonen som nokon gong er registrert førte til at tusenar tapte både heim og matjord i 2023.
Det nedslåande er at i vårt land, som i mange andre land i Europa, synest engasjementet for å redusere utsleppet av karbondioksid og hindre oppvarminga av kloden å ha nådd toppen. Klimaet, denne for så mange livsviktige saka, blir skuva lenger ned på prioriteringslista i politikken og kanskje også hos folk flest. I den valgkampen vi er på veg inn i er det andre saker som får merksemda. I Norge er klimafornektinga større enn i dei fleste europeiske land, og blant mange som ser alvoret synest det å breie seg eit inntrykk av at det er lite vi kan gjere.
Men det er berre ein del av bildet. Det oppmuntrande er at så mange organisasjonar og så mange enkeltpersonar ikkje gir etter for avmakta, men aukar innsatsen for å endre haldningane i Norge og – minst like viktig – å stå i solidaritet med befolkninga i land som er så mykje verre stilt enn vi er for å styrke folks evne til å motverke følgjene av klimaforverringa.
Utviklingsfondet er ein av dei organisasjonane. Vi gjer ein systematisk innsats for å få norske politikarar og andre beslutningstakarar – og folk flest – til å gi klimaoppvarminga den øvste plassen ho fortener både i vår politikk og i vårt daglegliv. Men kanskje endå viktigare: Vår støtte gjer tusenvis av bondefamiliar i det globale sør betre i stand til å motstå dei knusande verknadene av klimaoppvarminga.
Og arbeidet gir resultat, som våre rapporter for dei siste tre åra viser. I Guatemala og Somalia er folk på landsbygda i utgangspunktet svært lite førebudde på klimasjokk. Men i våre målgrupper har prosentdelen som kjenner seg budde auka frå 3 til 7 prosent og 12 til 24 prosent respektive.
I Etiopia kjenner 30 prosent av dei som er omfatta av våre program seg nå godt førebudde til å motstå klimaendringane, mot 23 prosent for tre år sidan. Folk har også fått betre tilgang til reint drikkevatn og betre ernæring. Forskjellen i område med støtte frå Utviklingsfondet og område utanfor er til å sjå og kjenne på.
Denne styrkinga skjer gjennom betre tilgang på vatn, innføring av tørkeresistente planteslag, opplæring i å handtere jorda og vatnet betre, og å fremje meir berekraftig bruk av naturressursane. Resultata samsvarer godt med tidlegare evalueringar.
Men slike resultat kjem ikkje av seg sjølv. Dei siste tre-fire åra har vore vanskelege for Utviklingsfondet, og vore prega av omstilling og styrking av intern kontroll og økonomistyring.
Min takk og hyllest går til dei tilsette i Utviklingsfondet som har stått stødige i stormen, sjølv om det har kosta for mange. Dei har vore visse på det arbeidet vi har gjort, og i tillegg til gjennomføring i felt har dei bidratt sterkt til å styrke organiseringa og administrasjonen. Utviklingsfondet står i dag ikkje tilbake for nokon når det gjeld organisering og kostnadseffektivitet.
Asbjørn Eidhammer,
Utviklingsfondets styreleder
Signer: Norge kan vise vei når globale verdier utfordres!
Bistanden er truet – fra alle kanter, i hele verden, akkurat nå. Tiår med framgang raseres av politiske beslutninger. Bli med og krev at Norge ikke må snu ryggen til de mest sårbare, når behovet for støtte er størst!