Det nye og det velprøvde: To veier til varig utvikling
Innovasjon og kunnskapsinnhenting er to ord som går igjen i bistandsdebatten. Vi skal utforske nye og innovative metoder, etablere nyskapende samarbeid, teste og forske på hva som gir best resultater, og dermed kan oppskaleres og skape positive endringer. Som utviklingsaktører er vi både interesserte og forpliktet til å tenke nytt, lete etter gode og effektive løsninger, dokumentere effekt og lære av det som går bra og mindre bra.
Av: Elin Cecilie Ranum, leder for policy
Årets suksess og lærepenge
Samtidig er vi overbeviste om at vi i iveren etter innovasjon og nytenkning ikke må glemme at mye av det vi har støttet i mange år er velfungerende og effektive metoder, som har bidratt til viktige positive endringer og effekter for menneskene vi jobber sammen med.
Det er nettopp dette vi ønsker å sette søkelys på i årets suksesshistorie og lærepenge. Uten å sette innovasjon og veletablerte metoder opp mot hverandre, vil vi her belyse verdien av å satse på begge - og utfordringer som kan oppstå. Vi gjør dette fordi vi er overbeviste om at vi trenger begge deler, men at vi ikke må glemme at det er både tidkrevende og utfordrende å sette i gang med innovative løsninger og samarbeidsformer.
Nyskaping og oppstart av nye prosjekter
Årets lærepenge er et godt eksempel på nettopp dette. Sammen med ledende forskningsinstitusjoner innenfor klima og bistand, og eksperter på kapasitetsbygging av nasjonale myndigheter, forsøker vi å teste ut noe nytt: Vi skal hente inn kunnskap gjennom forskning som vil gi en bedre forståelse av hva som fører til gode resultater og effekt.
Prosjektet er svært lovende så langt, men forberedelsene for å sikre god kunnskapsinnhenting har tatt lengre tid enn vi antok. Vi har lært at det tar tid og ressurser å bringe ulike aktører med ulik spisskompetanse og arbeidsmetode sammen. Vi trenger å bli trygge på hverandre, forstå hverandres behov og roller i prosjektet. Gode samarbeidsformer og felles forståelse på et overordnet nivå er avgjørende for å lykkes. Den andre, og kanskje viktigste lærepengen i dette prosjektet, er viktigheten av å involvere bønder, partnere og myndigheter i et tidlig stadium av prosjektet. Vår tanke var å ikke skape falske forhåpninger og ekstra jobb hos bøndene, partnerne og myndighetene mens vi var i den tidlige utviklingsfasen. Men sett i ettertid burde vi ha involvert lokale aktører på et tidligere tidspunkt for å sikre lokalt eierskap fra starten av.
Gjenoppretting av nettverk og tidlig involvering av partnere
Når vi i felleskap har tatt lærdom av dette og etablert velfungerende mekanismer for involvering, har vi også tro på at dette prosjektet kan bli en suksesshistorie om noen år. Og vi ser flere likhetsstrekk mellom årets lærepenge og suksesshistorie. De bygger på et lignende grunnlag. Da vi startet med etablering av lokale frøbanker på 1980-tallet, og etter hvert deltakende planteforedling, var dette helt nytt for oss og innovativt innenfor vår sektor. Vi måtte etablere innovative samarbeidsformer med ulike aktører, fra forskningsinstitusjoner, nasjonale myndigheter, lokale partnere og bondeorganisasjoner på grasrotnivå. Basert på de gode resultatene vi oppnådde, ble dette en langvarig satsing som kunne oppskaleres og iverksettes i flere land.
Og det er nettopp gode resultater, velutprøvde metoder som kan oppskaleres, langsiktige partnerskap og lokalt eierskap som er nøkkelen til årets suksesshistorie. Selv om vi i Utviklingsfondet hadde faset ut det regionale samarbeidet på bønders såfrøsystemer i Mellom-Amerika for flere år siden, sto nettverket vi hadde støttet i flere år klart til å sette i gang med et nytt prosjekt da finansieringen var sikret. Involvering av partnere i utformingen av prosjektet var også avgjørende for rask oppstart. Dette førte igjen til at vi i løpet av knappe to år har oppnådd mange positive resultater.
Årets suksesshistorie viser verdien av å investere og ta vare på veletablerte partnerskap og samarbeidsformer som bygger på lokalt eierskap. Den er også et vitne om at innovasjon er langt fra noe nytt innenfor bistanden. Og ikke minst forteller den oss viktigheten av å bygge videre på effektive og velutprøvde metoder, som har ført til gode resultater og positive endringer for menneskene vi jobber sammen med.
Elin Cecilie Ranum, leder for policy
