Ein hyllest til våre tilsette
Når eg skriv dette, leitar redningsmannskap etter offer for flaum i Texas, Sør-Afrika og Pakistan. Rundt Middelhavet og i California har skogbrannane herja. Også i Norge har vi opplevd store flaumskadar og uvanlege temperaturar.
Av: Asbjørn Eidhammer, Utviklingsfondets styreleder
Den langsame katastrofen
Det er ikkje hos oss den langsame katastrofen – som oppvarminga av klimaet er – får dei største konsekvensane. Vi har ressursar nok til å stå imot. Det er i dei fattigaste delane av kloden, ikkje minst i afrikanske land, at folk opplever at avlinga sviktar og svolten tar over. I det afrikanske landet eg kjenner best, Malawi, har innhaustinga slått feil for andre året på rad, og det etter at den største syklonen som nokon gong er registrert førte til at tusenar tapte både heim og matjord i 2023.
Det nedslåande er at i vårt land, som i mange andre land i Europa, synest engasjementet for å redusere utsleppet av karbondioksid og hindre oppvarminga av kloden å ha nådd toppen. Klimaet, denne for så mange livsviktige saka, blir skuva lenger ned på prioriteringslista i politikken og kanskje også hos folk flest. I den valgkampen vi er på veg inn i er det andre saker som får merksemda. I Norge er klimafornektinga større enn i dei fleste europeiske land, og blant mange som ser alvoret synest det å breie seg eit inntrykk av at det er lite vi kan gjere.
Systematisk innsats for småbønder
Men det er berre ein del av bildet. Det oppmuntrande er at så mange organisasjonar og så mange enkeltpersonar ikkje gir etter for avmakta, men aukar innsatsen for å endre haldningane i Norge og – minst like viktig – å stå i solidaritet med befolkninga i land som er så mykje verre stilt enn vi er for å styrke folks evne til å motverke følgjene av klimaforverringa.
Utviklingsfondet er ein av dei organisasjonane. Vi gjer ein systematisk innsats for å få norske politikarar og andre beslutningstakarar – og folk flest – til å gi klimaoppvarminga den øvste plassen ho fortener både i vår politikk og i vårt daglegliv. Men kanskje endå viktigare: Vår støtte gjer tusenvis av bondefamiliar i det globale sør betre i stand til å motstå dei knusande verknadene av klimaoppvarminga.
Arbeidet gir resultat
Og arbeidet gir resultat, som våre rapporter for dei siste tre åra viser. I Guatemala og Somalia er folk på landsbygda i utgangspunktet svært lite førebudde på klimasjokk. Men i våre målgrupper har prosentdelen som kjenner seg budde auka frå 3 til 7 prosent og 12 til 24 prosent respektive.
I Etiopia kjenner 30 prosent av dei som er omfatta av våre program seg nå godt førebudde til å motstå klimaendringane, mot 23 prosent for tre år sidan. Folk har også fått betre tilgang til reint drikkevatn og betre ernæring. Forskjellen i område med støtte frå Utviklingsfondet og område utanfor er til å sjå og kjenne på.
Klimatilpasning og berekraftig bruk av naturressursar
Denne styrkinga skjer gjennom betre tilgang på vatn, innføring av tørkeresistente planteslag, opplæring i å handtere jorda og vatnet betre, og å fremje meir berekraftig bruk av naturressursane. Resultata samsvarer godt med tidlegare evalueringar.
Men slike resultat kjem ikkje av seg sjølv. Dei siste tre-fire åra har vore vanskelege for Utviklingsfondet, og vore prega av omstilling og styrking av intern kontroll og økonomistyring.
Takk og hyllest til dei tilsette
Min takk og hyllest går til dei tilsette i Utviklingsfondet som har stått stødige i stormen, sjølv om det har kosta for mange. Dei har vore visse på det arbeidet vi har gjort, og i tillegg til gjennomføring i felt har dei bidratt sterkt til å styrke organiseringa og administrasjonen. Utviklingsfondet står i dag ikkje tilbake for nokon når det gjeld organisering og kostnadseffektivitet.
