Hvordan lykkes vi med å styrke småbønder i møte med klimaendringene?
Utviklingsfondet jobber med noen av de mest sårbare og marginaliserte gruppene i verden – småbønder på landsbygda i det globale sør. Det er ikke bare klimaendringene som truer livsgrunnlaget deres, men også krig og konflikt, politisk ustabilitet, økte kostnader og forringede naturressurser. Disse utfordringene gjør det stadig vanskeligere å produsere nok mat. Derfor er vårt mål å styrke småbønders og lokalsamfunns kapasitet til å håndtere klimaendringer og andre eksterne sjokk.
Lokal forankring og langsiktig effekt
Det er et ambisiøst, men oppnåelig mål. Våre programmer er utformet for å gi lokal forankring, praktisk støtte og varige løsninger. Vi vet at slike prosesser tar tid, og at suksess ikke alltid lar seg telle i eksakte tall. Derfor er det viktig for oss å analysere om tiltakene faktisk bidrar til endringer over tid – og hvordan folk selv opplever effekten.
I en større resultatrapport for vår samarbeidsavtale med Norad har vi hentet inn innsikt fra husholdningsundersøkelser og fokusgruppediskusjoner i våre programland. Målet med denne avtalen er å bidra til at småbønder og deres lokalsamfunn kan stå imot klimarelaterte sjokk – som tørke og flom – og opprettholde matproduksjonen og livsgrunnlaget sitt.
Rundt 800 programdeltakere fordelt på 44 ulike fokusgrupper ble spurt om hvilke ekstreme hendelser de har opplevd i 2023 og 2024. De største er tørke, skadedyr og plantesykdommer, husdyrsykdommer, krig/konflikt og flom.
Økt klimarobusthet, matsikkerhet og ernæring
Dette har vi lyktes med. Programdeltakere i Etiopia, Somalia, og Guatemala opplever i dag at de er bedre forberedt på å møte klimaendringer enn da programmene startet i 2021. Selv om det er variasjoner mellom landene, ser vi en tydelig sammenheng mellom tiltakene vi støtter og folks opplevelse av økt mestring. Blant de mest brukte strategiene for å takle tørke nevnes forbedrede såfrø, nye teknikker for såing, samling og oppbevaring av regnvann, bedre husdyrhold og større mangfold i produksjonen. Vi ser også at bedre agronomi og landbrukspraksiser er den mest brukte strategien for å redusere sykdommer og skadedyr.
Programmene har også ført til bedre matsikkerhet og ernæring. Flere har fått et mer variert kosthold etter at de har fått en mer mangfoldig matproduksjon gjennom kjøkkenhager og klimatilpassede dyrkingsmetoder , og har fått økt kunnskap om ernæring. Hygienepraksis for småbarn har også forbedret seg, noe som legger grunnlag for bedre helse.
Rundt 800 programdeltakere fordelt på 44 ulike fokusgrupper ble spurt om hvilke mestringsstrategier de har brukt mot tørke. De største er nye såteknikker, småbedrifter og sparing, vannsparing og oppsamling, og forbedring og variasjon av såfrø.
Styrket husholdningsøkonomi og sivilsamfunn
Samtidig melder mange om forbedret husholdningsøkonomi. Spare- og lånegrupper, støtte til småbedrifter og økt tilgang til markeder har gitt flere familier nye og stabile inntektskilder.
Ikke minst har grasrotorganisasjoner og lokalsamfunnene styrket sin kapasitet til å finne og iverksette løsninger for å tilpasse seg klimaendringene. Dette gjelder både aktiviteter som lokalsamfunnene selv har gjennomført, og inkludering av klimatilpasningstiltak i de lokale myndighetenes handlingsplaner basert på forslag og påvirkningsarbeid fra lokalsamfunnene og grasrotorganisasjoner.
Klimatilpasning har beskyttende effekt
I noen tilfeller opplever vi at konsekvensene av klimaendringene har vært så enorme at vi ikke ser store positive endringer. I Malawi ble store deler av landet rammet av en voldsom syklon i 2023, etterfulgt av tørke. Her ser vi ikke målbare forbedringer i klimatilpasningskapasitet – men heller ingen forverring i matsikkerhet og ernæring, til tross for rekordhøy matusikkerhet nasjonalt. Det viser at innsatsen har hatt en beskyttende effekt også der krisene har vært hardest.
Disse resultatene viser at klimatilpasning virker. Når vi styrker småbønders kapasitet til å møte klimaendringene, styrker vi også framtida deres – og alles felles matsikkerhet.
Elin Cecilie Ranum, leder for policy
