- Dette kommer vi å trenge hjelp til.

Publisert . | Oppdatert

Miguel er 42 år og bor i landsbyen Pupalá i kommunen San Rafael La Independencia. Sammen med kona María Andrés Francisco har de tre barn på henholdsvis 9, 6 og 5 år. Han har merket økte temperaturer og mangel på regn de siste 15 årene.

Dyrker tomat i drivhus i Guatemalas høyland

Det viktigste Miguel dyrker er tomater i drivhus han eier selv. Han har også mais, løk, bønner og noen urteplanter. Hønene gir egg både til salg og eget forbruk.

- Hver åttende måned høster vi tomater. Barna mine hjelper til med å høste dem, og så selger vi dem på markedet i kommunen vår på torsdager og søndager. Noen ganger er prisen lav, men nå er den god, forklarer han.

Miguel forteller oss at de ikke pleier å spise stor frokost, kun litt brød og kaffe før de starter arbeidsdagen. Men lunsj og middag lager de. Den daglige menyen består av egg, bønner, tortillas og av og til kylling.

Huset deres er av tre, men med ordentlig gulv, noe som skiller dem fra mange hjem i området der de fleste har jordgulv. Men livet har ikke vært lett de siste årene. Deres yngste sønn lider av epilepsi, og selv om de håper han vil kunne utvikle seg normalt og klare seg sjøl i framtida, vil dette mest sannsynlig ikke bli tilfelle.

Les også:
Tor Jacob i Østfold tror det blir krevende å produsere mat i Norge

Tenker på framtiden

- Som baby fikk han ofte anfall og mista til og med synet. Jeg tok han med til sykehuset som ligger tre timer unna. En doktor sa at han led av epilepsi og at han ville være avhengig av medisin resten av livet. De siste to årene, med pandemien, har jeg ikke kunnet ta ham med til kontroll, selv om han ikke har hatt anfall, forteller María.

Den lille gutten tar medisiner, og hver pakke som varer en måned koster 250 quetzales. Miguel forteller at det noen ganger er vanskelig å skaffe disse pengene, men at han ikke har manglet medisiner siden han fikk diagnosen.

- Noen ganger blir kona og jeg sittende og tenke på hvordan framtida vår vil bli, på hvordan det skal gå med sønnen vår. Men vi stoler på at søsknene hans vil hjelpe ham, tilføyer Miguel. De andre to barna går for tiden på bygdeskolen fem minutter unna. Andrés er en veldig smilende gutt i tredje klasse, og Tomas, den mest alvorlige av dem, er i førskolen.

Les også: Et nytt vanningssystem sikrer avlingene for Ruth i Malawi

Merker effekten av klimaendringene

Miguel forklarer at det særlig er økte temperaturer varmere vær som man har merket de siste 15 årene. Mangel på regn har redusert vannmengden i elver og bekker fra vannkildene i landsbyen.

- Når det ikke er vann, sår vi lite. Det var et år vi ikke jobbet i det hele tatt. Hvis disse endringene fortsetter slik i framtida, kommer det ikke til å være vann. Dette kommer vi til å trenge hjelp til, sier Miguel.

Gitt denne situasjonen ønsker han at barna hans skal fortsette å studere og få et yrke som kan gi dem jobb, ettersom livet som jordbruker antakeligvis vil bli vanskeligere i framtida.

Vi trenger din signatur

Signer og krev at Norge dobler støtten til småbønder i utviklingsland

Alle vet at det haster å løse verdens klimautfordringer. Samtidig dør et barn av sult hvert femte sekund. En dobling av støtten til bønder i utviklingsland kan bidra til å løse begge deler.

Norges nye utviklingsminister har uttalt at kampen mot sult er kamp nummer én. Hun er enig i at økt støtte til småbønder og matsikkerhet må prioriteres. Nå er det vårt ansvar å gi henne støtten hun trenger for å få dette gjennom. Signer aksjonen og krev at Norge dobler støtten til småbønder i utviklingsland. Det haster.

Jeg samtykker: