Einar: — Vi var helt uforberedt.
Einar driver en økologisk melkegård i Spydeberg i Østfold. Han leverer over 400 000 liter melk i året, i tillegg til kjøtt og livdyr. På gården dyrkes i tillegg både korn, bønner og raps.
Trodde klimaendringene ikke kom til å ramme oss
Einar er inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft, som betyr at han deler sine erfaringer med andre norske bønder. Det er også Einar vi følger i dokumentarfilmen 'Uår', laget av Differ Media (2019). Etter sitt livs vanskeligste sesong – tørkesommeren 2018 – legger Einar ut på en reise til Malawi hvor han møter småbrukerparet Esther og Collings, som også er rammet av tørke.
Les også: Investeringen i vanningsanlegg har gjort Ruth mindre sårbar for det ustabile været
Einar KiserudFør sommeren 2018 tenkte jeg ikke at klimaendringene kom til å ramme oss. Men det året ble framtiden til familiegården virkelig satt på spill.
Var ikke forberedt — tenkte å slutte som bonde
- Vi var helt uforberedt, forteller Einar. Man har jo hørt at været skal bli villere, våtere og varmere, ikke tørrere. Vi har ikke noe vanningsanlegg på gården vår, det har ikke vært behov for det. Og på de gårdene i området hvor det tidligere var vanningsanlegg, har anleggene ikke vært i drift på flere tiår.
Han fortsetter:
- Det var en vanskelig tid. Jeg tenkte mange ganger at jeg hadde lyst å slutte som bonde. Selv om det er anslått mer regn i fremtiden, er det også anslått at ytterpunktene vil bli mer ekstreme. Så når en tørkesommer først kommer, så vil økte temperaturer generelt bety at den blir mer ekstrem.
Utnytter vekstsesongen
Einar forklarer hvordan han blant annet prøver å spre risikoen ved å utnytte større deler av vekstsesongen.
- Jeg sår vårkorn om våren, høstraps i slutten av juli og høstkorn i september. Da har jeg spredt risikoen litt. Alle tre vil ikke slå til, men det er alltid en av de som blir bra.
Les også: Frøydis konverserer gresset på ulike måter for å spre risikoen
Fra Spydeberg til Malawi
For Einar var reisen til Malawi en øyeåpner.
- Jeg ble overrasket over å kjenne meg igjen i så mye av hverdagen til Esther og Collings. Det viktigste var nok at de gav meg ny inspirasjon. De gir ikke opp, de tar tak og lærer seg nye metoder og kunnskap. Omstillingsdyktighet er nøkkelordet. Samtidig er forskjellen stor mellom å drive med landbruk i Norge og i et land som Malawi.
Og så legger han til:
- I Norge har vi gode støtteordninger og gode rammevilkår. I Malawi har de ikke den samme støtten fra storsamfunnet. Det er jorda de lever av og forsørger tre barn fra. Når du ikke har noen andre inntekter, og været svikter og du mister hele inntektsgrunnlaget og maten du skal spise, det gjorde inntrykk på meg.
Bondekollegaer skulder ved skulder
- Det viktigste jeg tror at Esther, Collings og jeg kan formidle er at klimaendringene gjør det vanskeligere å produsere mat. Mat trenger alle folk i hele verden. Derfor må vi gjøre noe med det. Det er ikke vanskeligere enn det.
Vi trenger din signatur
Signer og krev at Norge dobler støtten til småbønder i utviklingsland
Alle vet at det haster å løse verdens klimautfordringer. Samtidig dør et barn av sult hvert femte sekund. En dobling av støtten til bønder i utviklingsland kan bidra til å løse begge deler.
Norges nye utviklingsminister har uttalt at kampen mot sult er kamp nummer én. Hun er enig i at økt støtte til småbønder og matsikkerhet må prioriteres. Nå er det vårt ansvar å gi henne støtten hun trenger for å få dette gjennom. Signer aksjonen og krev at Norge dobler støtten til småbønder i utviklingsland. Det haster.