Utviklingsfondet på klimatoppmøtet COP30:

Urfolks deltakelse avgjør veien videre for klima

Utviklingsfondet er på klimatoppmøtet for å følge tre nøkkelspørsmål tett: klimatilpasning, finansiering og urfolks deltakelse. Når verden fortsatt er på vei mot langt høyere oppvarming enn målet i Parisavtalen, er det avgjørende at klimaarbeidet styrkes, og at lokalsamfunn og urfolk, særlig i det globale sør, får reell innflytelse og de ressursene de trenger for å beskytte sine livsgrunnlag.

Av: Elin Cecilie Ranum, leder for policy, Utviklingsfondet

Et tiår etter Parisavtalen: et avgjørende øyeblikk


COP30 markerer at det er ti år siden Parisavtalen ble inngått. Møtet er derfor særlig viktig for å trappe opp innsatsen og sikre at verden beveger seg i retning av de målene landene har forpliktet seg til. Alle land var forventet å levere oppdaterte nasjonale bidrag (Nationally Determined Contributions – NDCs), både når det gjelder utslippskutt og klimatilpasning, og en samlet gjennomgang av ambisjonene – den såkalte Global Stocktake – er en sentral del av COP30.

Manglende ambisjoner, og alvorlige konsekvenser


Rapportene som kom før COP30 er skuffende. Mange land har ikke levert inn nye eller oppdaterte ambisjoner. Blant de rundt 100 landene som faktisk har levert, er ambisjonsnivået fortsatt langt fra tilstrekkelig til å nå målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Slik situasjonen er nå, ligger vi an til en temperaturøkning på om lag 2,3–2,5 grader innen 2100 – langt over målet i Parisavtalen.

En slik utvikling vil få omfattende konsekvenser for lokalsamfunn, økosystemer og matproduksjon. Behovet for klimatilpasning øker, og det haster å iverksette tiltak som kan demme opp for effekten av klimaendringene.

Tilpasning på agendaen, og et nødvendig løft i finansiering

Klimatilpasning er et av de store agendapunktene på COP30. Partene må bli enige om tydelige mål og indikatorer for å kunne vise framdrift og resultater i arbeidet med det globale tilpasningsmålet.

Like viktig er et nytt og forpliktende finansieringsmål. I dag går en langt mindre andel av klimafinansieringen til tilpasning enn til utslippskutt, og verden er langt unna målet om en 50/50-fordeling. En rapport fra FNs miljøprogram fra 2025 viser at gapet mellom de fattige landenes behov og tilgjengelig finansiering ligger på 284–339 milliarder dollar årlig – hele 12–14 ganger mer enn dagens nivå.

Hva Utviklingsfondet følger tett

Klimatilpasning og finansiering

Utviklingsfondet følger forhandlingene om klimatilpasning og finansiering særlig nøye. Et ambisiøst mål for finansiering er avgjørende for at land i det globale sør skal kunne tilpasse seg klimaendringene og opprettholde matproduksjonen. Det er også en forutsetning for å forebygge klimarelaterte kriser og redusere skadeomfanget av ekstremvær som flom og tørke.

Tydelige indikatorer er også viktig for å synliggjøre framgang under klimatilpasning. De kan gi oss mer kunnskap om hvilke tiltak som settes i gang, hvem de når ut til, og om de faktisk virker. Denne typen kunnskap er viktig for å sikre at klimatilpasningstiltak når ut til de mest sårbare og er derfor viktig for Utviklingsfondets målgruppe: småbønder og lokalsamfunn på landsbygda som kjemper mot klimaendringene.

Sivilt samfunn og urfolks deltakelse

Utviklingsfondet er opptatt av at sivilt samfunn og urfolk må sikres reell deltakelse. Urfolk spiller en avgjørende rolle i å bevare økosystemer, redusere avskoging og beskytte skog, samt i arbeid med klimatilpasning. Å styrke deres rettigheter og anerkjenne deres kunnskap er avgjørende for å lykkes med både utslippskutt og tilpasning.

Det er også symbolsk viktig at COP30 finner sted ved inngangen til Amazonas. Ødeleggelse av regnskogen truer livsgrunnlaget til urfolk og lokalsamfunn, samtidig som den svekker en av verdens viktigste karbonlagre. Klimaendringer og forringede økosystemer truer urfolks livsgrunnlag verden over.

Utviklingsfondet støtter urfolks krav om deltakelse, rettigheter og anerkjennelse av deres viktige rolle. En av våre partnere, urfolksorganisasjonen Utz Che’ fra Guatemala, er til stede som del av en bred urfolksbevegelse fra Mesoamerika (Alianza Mesoamericana de Pueblos y Bosques).

Utviklingsfondet vil bruke COP30 til å løfte erfaringene fra lokalsamfunn og småbønder, og sørge for at de perspektivene som betyr mest for matsikkerhet, naturforvaltning og rettferdige klimaløsninger, faktisk blir hørt.