Styrket matsikkerhet og klimatilpasning i Etiopia
Utviklingsfondets prosjekt «Scaling Conservation Agriculture-Based Sustainable Intensification in Ethiopia» (SCASI) har vært aktivt fra januar 2022 til desember 2024, med støtte fra CIMMYT, CFGB og flere lokale partnere. En ekstern evaluering viser at prosjektet har oppnådd betydelige resultater for matsikkerhet, jordhelse og klimatilpasning i åtte distrikter i Etiopia.
Positiv innvirkning på jordhelse og avlingsproduksjon
SCASI-prosjektet har vært avgjørende for å forbedre jordhelsen og øke produktiviteten hos småbønder. Tiltak som vekselbruk, redusert jordbearbeiding og bruk av dekkvekster er bredt implementert, og evalueringen finner at disse har styrket småbøndenes motstandskraft mot klimaendringer. Både kvinner, menn, ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne er inkludert i prosjektaktiviteter, blant annet gjennom Farmers Field Schools (FFS) og Self Help Groups (SHGs).
CASI-praksisene har bidratt til at bøndene rapporterer om økt organisk materiale og mikroorganismer i jorden og en forbedret jordstruktur, noe som indikerer en god jordhelse. Evalueringen konkluderer med at produktiviteten på viktige jordbruksvekster har økt med 30-50%.
Prosent av organisk avfall fra SCASI-jordstykker.
"Jeg plantet mais på 20 x 30 meter jordstykker ved å dele dem i to parceller, én med en kombinasjon av kompost og kunstgjødsel, og én med kun kompost. Jordstykket med kompost ga fire kvintaler [400 kg], mens det med blandede gjødsel bare produserte ett kvintal [100 kg]. Grunnen er at jeg oppbevarte storfeurin i fem uker og påførte det på maisavlingene. Dermed var det ingen mark eller insekter som angrep avlingene."
Blant CASI-praksisene har særlig dyrking av Pigeon Pea som fôr til husdyr forbedret matsikkerhet, jordhelse og klimarobusthet i prosjektområdene. Den egner seg svært godt i tørkeutsatte og forringede områder, og sikrer fôr til husdyr året rundt. I tillegg tilbyr den en bærekraftig løsning på fôrmangel og økonomisk sårbarhet. Pigeon Pea er sykdomsresistent og hardfør, noe som reduserer avhengighet av kjemisk gjødsel og sprøytemidler og fremmer økologisk husdyrproduksjon. Flere av bøndene som dyrket Pigeon Pea i løpet av perioden solgte overskuddsfôret videre, og fikk dermed økt inntekt.
Økning i avkastning (%).
Høy relevans og lokalt eierskap
Evalueringen peker på at prosjektet er svært relevant, da det er godt tilpasset nasjonale strategier for jordbruk og klimatilpasning. Småbøndenes deltakelse i planlegging og prioritering av tiltak har sikret godt lokalt eierskap og gjort tiltakene mer treffsikre.
Gjennom fokusgruppesamtaler og individuelle intervjuer med kvinner, menn og ungdom, viser evalueringen at prosjektet økte jordfruktbarhet, avlinger, inntekt og matsikkerhet. Flere bekreftet at prosjektet var relevant i deres områder og for problemene de har stått overfor, ettersom mange av bøndene slet med å produsere nok avlinger på grunn av ufruktbar jord.
Forskjell i avkastning fra første og andre året med CASI-praksiser.
I løpet av prosjektets oppstart fikk deltakerne opplæring og demonstreringer i 16 ulike CASI-metoder som inkluderte vermikompost, jorddekking, samvekst og planting i rekker. Disse bidro til å oppnå høy produksjon fra lite matjordareal ved hjelp av redusert arbeidskraft og lavere kostnader, samtidig som metodene bedret jordhelsen. Bøndene har ved hjelp av CASI-metodene dyrket ulike typer frukt, grønnsaker, avlinger, fôr og økt husdyrholdet. I tillegg har CASI-metodene bidratt til klimatilpasning ved å fremme planting av ulike typer trær for å forhindre tørke, og bruk av kompost i stedet for kjemisk gjødsel.
«Vi drepte og ødela organisk materiale og viktige mark i jorden. Etter vi begynte å bruke prosjektaktivitetene på gården vår, har organisk materiale i jorden økt. Vi fikk en bevissthet om viktigheten av blader for å dekke jordbruksarealet vårt og beskytte trær.»
Brukere og ikke-brukere av jorddekke fordelt etter distrikt i Etiopia.
Effektivitet og samarbeid
Samarbeidet mellom internasjonale aktører, lokale organisasjoner og myndigheter har vært sterkt, noe som har bidratt til å forankre CASI-praksiser i lokalsamfunnene. Prosjektet har lagt vekt på deltakende tilnærminger ved å styrke kvinner og engasjere personer med funksjonsnedsettelse, ungdom og menn, samtidig som samarbeidet med offentlige institusjoner har blitt styrket. En av de kvinnelige bøndene fra Boloso Sore nevnte at opplæringskvaliteten i SCASI-prosjektet er svært høy, og at den inneholdt all nødvendig opplæring som teori, praksis, demonstrasjon og oppfølging.
Fokusgruppediskusjonene rapporterte at prosjektet effektivt sparte energi, reduserte behovet for trekkraft og menneskelige arbeidskraftbehov, og reduserte produksjonskostnadene og halverte arbeidsbehovet. Evalueringen framhever at prosessen med opplæring og praktisk tilrettelegging av CASI-metoder har vært effektiv, selv om enkelte utfordringer gjenstår.
Funnene viste at:
• 87,5% av CASI-praksisene ble implementert av bøndene på ulike gjennomføringsnivåer.
• Omtrent 17% av gårdene brukte færre enn 6 praksiser, mens flertallet av gårdene på 82% rapporterte å ha implementert mellom 6 og 14 praksiser.
• I løpet av den gitte perioden var det til sammen 17 067 småbønder som ble opplært i CASI-praksiser, og av disse var 6 290 kvinner.
• 12 455 småbønder praktiserte CASI i løpet av perioden, blant disse 4 968 kvinner, på til sammen 2 929 hektar land. Dette er i stor grad et resultat av god lokal forankring gjennom Farmers Field Schools (FFS) og Self Help Groups (SHGs).
Bøndenes respons på den overordnede ytelsen til CASI-jordstykker sammenlignet med konvensjonelle jordstykker (%alder).
Learning points: Forbedringspunkter
Selv om prosjektet samlet vurderes som svært vellykket, peker evalueringen på noen viktige lærepunkter:
- Forbedret formidling av enkelte tiltak: I noen områder ble for eksempel bruk av Pigeon Pea som dekkvekst mindre godt mottatt, noe som delvis skyldes manglende forståelse og opplæring lokalt. Dette viser behovet for grundigere opplæring og tilpasning av tiltak til bøndenes behov.
- Mer systematisk oppfølging: Selv om mange bønder har tatt i bruk CASI-praksiser, er det behov for å styrke systemene for å monitorere framdrift og sikre at lærte teknikker praktiseres korrekt over tid.
- Styrking av tilgang til ressurser: Flere bønder rapporterte utfordringer med tilgang på nødvendige innsatsfaktorer som frø og redskaper. Mer systematisk arbeid for å sikre bærekraftige lokale forsyningskjeder er anbefalt.
Veien videre
Evalueringen konkluderer med at SCASI-prosjektet er godt på vei til å levere varige resultater innen matsikkerhet, klimatilpasning og bærekraftig jordbruk i Etiopia. For å styrke effekten ytterligere anbefales det å fortsette å bygge lokal kapasitet, forbedre formidling av enkelte teknikker, og sikre bredere tilgang til ressurser for småbønder. Som en del av veien videre vil dokumenterte resultater og effektive metoder fra SCASI deles med myndighetene, slik at de kan integreres i bredere initiativer der våre erfaringer kan komme småbønder i hele Etiopia til gode.
Utviklingsfondet tar evalueringens anbefalinger med videre i det strategiske arbeidet for å bekjempe sult og styrke småbønders motstandskraft mot klimaendringer.
