Statsbudsjettet 2026: Viktige klimaseiere – nå må vi løfte matsikkerheten også
Utviklingsfondet anerkjenner at budsjettavtalen for 2026 inneholder tydelige og viktige klimaseiere. At SV og MDG har fått gjennomslag for styrking av Klimainvesteringsfondet og flere grønne tiltak er bra, og helt nødvendig.
Samtidig må vi være ærlige: For verdens fattigste og for matsikkerheten internasjonalt er dette budsjettet ikke godt nok.
Av: Elin Cecilie Ranum, leder for policy i Utviklingsfondet
Mindre til de aller fattigste
Neste års bistandsbudsjett øker med kun 10 millioner kroner. Det betyr at Norge fortsetter en utvikling der stadig mindre av bistanden går til fattigdomsreduksjon, utvikling og humanitær innsats. Ifølge tall omtalt i Panorama vil kun 54 prosent av norsk bistand i 2026 gå til utvikling og fattigdomsbekjempelse. Det er den laveste andelen noen gang. Bistanden til matsikkerhet reduseres med 700 millioner.
Dette skjer samtidig som småskalabønder i det globale sør står midt i en kraftig klimaendring som truer både avlingene, inntektene og tryggheten i lokalsamfunnene. Når maten svikter, stopper alt: skole, helse, arbeid og framtidsmuligheter.
Derfor er det så viktig at satsingen på matsikkerhet styrkes.
Norge kan og bør bidra mer
I årets budsjett:
• går økningen i bistand nesten utelukkende til Gaza
• styrkes ikke klimatilpasning og matsikkerhet i andre kriserammede land
• gjelder de store skogbevilgningene norsk skogvern, ikke internasjonale klimatiltak
Utviklingsfondet har, sammen med Kirkens Nødhjelp, foreslått et nytt klimafinanseringsmål i denne kronikken – basert på ny og tilleggsmessig finansiering – samt en opptrappingsplan.
Norge har både økonomisk og moralsk kapasitet til å gi mer til dem som trenger det mest. Og vi vet hva som virker: langsiktige investeringer i småskalabønders matsikkerhet og klimatilpasning reduserer behovet for nødhjelp og bygger stabilitet over tid.
Vi anerkjenner de grønne seierne i årets budsjett. Nå må regjeringen og Stortinget sørge for at klimaansvaret også strekker seg til menneskene som merker konsekvensene mest: verdens fattigste.
