Skjebnetid i Belém
COP30 i Belém markerer et avgjørende øyeblikk for verdens klimapolitikk. Etter en uke med tekniske diskusjoner er det politikerne som skal forhandle om ambisjonsnivået fram mot 2035 – særlig om hvor store utslippskutt landene er villige til å forplikte seg til, og hvor mye finansiering som faktisk legges på bordet. Det som skjer her vil være helt sentralt for om verden fortsatt har en reell mulighet til å holde temperaturstigningen under 1,5 grader.Av: Elin Cecilie Ranum, leder for policy, Utviklingsfondet
Klimatilpasning: forventninger og forpliktelser
Klimatilpasning har vært blant de mest krevende sakene under COP30. Mange land i det globale sør forventer tydelige og forpliktende løfter om økt finansiering til klimatilpasning, og ser dette som en forutsetning for å kunne enes om en omfattende liste med indikatorer for det globale tilpasningsmålet. Samtidig er det fortsatt uklart om partene vil vedta de foreslåtte indikatorene og en konkret prosess for monitorering og revisjon, eller om dette igjen blir utsatt – noe som i så fall betyr nye forhandlinger om to år.
Et beslektet spørsmål er hvordan manglende finansiering, teknologioverføring og teknisk støtte har påvirket arbeidet med nasjonale tilpasningsplaner. Flere land i det globale sør peker på at de ikke har oppdatert eller levert inn planene sine nettopp fordi finansieringen uteblir. Andre land påpeker på sin side at tydelige planer må på plass før finansieringen kan økes. Dette spenningsforholdet gjør tilpasning til et av de mest politisk følsomme temaene på COP30.
Forventer anerkjennelse av urfolks rettigheter
Samtidig som politikerne samles her i Belem, fortsetter urfolk å mobilisere til demonstrasjoner hvor de krever at deres rettigheter blir ivaretatt. Det er høye forventninger fra urfolk om at COP30, som arrangeres i inngangen til Amazonas, kommer med en tydelig anerkjennelse av urfolks rettigheter, deres avgjørende rolle i bevaring av regnskog, og direkte tilgang til finansiering.
Utviklingsfondet følger med på framgang, og muligens tilbakegang, på disse punktene – og står på sammen med et sterkt nettverk av norske og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner for klimarettferdighet og solidaritet.
Utviklingsfondets leder for policy, Elin Cecilie Ranum, rapporterer fra årets klimatoppmøte. Her med Thea Birgitte Erfjord (til venstre) og Sosen Nazim Jamil fra Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, Spire.
