Klima og makt etter COP30:

Hvem påvirker, og hva må skje nå?

Under Utviklingsfondets frokostmøte Klima og makt delte paneldeltakerne refleksjoner om COP30 og klimapolitikk som både ga grunn til uro og håp. Et tydelig budskap var at klimakampen krever langt mer enn tekniske forhandlinger. Den krever rettferdighet, demokrati og konkret handling.

COP30 viser et tydelig gap mellom ambisjon og realitet

Thea Erfjord, leder i Spire, innledet arrangementet med å beskrive hvor alvorlig situasjonen er når man sammenligner klimavitenskapens krav og den politiske responsen.

– Det er et utrolig stort gap mellom der man må være og der man faktisk er, og vi styrer fortsatt mot klimakollaps.

Hun pekte også på hvem som fylte forhandlingsområdene i år.

– Det var ekstra interessant å være på COP i år, med en rekordstor andel fossil lobby – men også en rekordstor andel urfolk til stede.

Samtidig var mobiliseringen utenfor COP historisk sterk, og ga et bilde av en verdensbefolkning som ikke akter å gi opp.

– Det var sterke urfolksdemonstrasjoner under COP, og 70 000 mennesker marsjerte for klimarettferdighet. Det var utrolig sterkt å være med på.

Til tross for trege prosesser i forhandlingsrommene, understreket Thea at sivilsamfunnets innsats er en av de viktigste kreftene i klimakampen.

– Det er ingen tvil om at globalt sivilsamfunn, urfolk, småskala bønder og arbeiderbevegelsen kjemper og står på, selv om det går sakte.

Thea Erfjord, leder i Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon Spire.

Globale ulikheter påvirker forhandlingene direkte

Inga Buan, seniorrådgiver internasjonal klimapolitikk i WWF, løftet blikket mot maktstrukturene som former både innhold og utfall av klimaforhandlingene.

– De samme urettferdighetene som finnes i verden, finnes også i klimaforhandlingene – og i år var det tydeligere enn noen gang.

Hun stilte også spørsmål ved om det økonomiske systemet som ligger til grunn for klimaforhandlingene, i det hele tatt er forenlig med målet om å løse klimakrisen.

– Vi prøver fortsatt å løse klimakrisa innenfor det økonomiske systemet som har skapt problemet, og jeg vet ikke om det egentlig er mulig uten større strukturelle endringer, sa hun.

Demokratisk deltakelse styrker klimaarbeidet

Forsker og forfatter Bård Lahn minnet om at klimakampen ikke kan lykkes uten bredt engasjement.

– Man er nødt til å se demokrati som en helt grunnleggende del av klimaarbeidet, hvis man skal lykkes med å skape reell endring.

Han understreket at klimaarbeid må være noe folk kjenner seg igjen i og ønsker å delta i.

– Vi må spørre oss hva som faktisk kan skape entusiasme og få flere til å støtte klimapolitikken, ikke bare hva som kutter mest utslipp på papiret, sa han.

Klimatiltak må være forankret i lokale behov

Utviklingsfondets generalsekretær, Ulf Flink, trakk diskusjonen inn i hverdagen til mennesker som rammes hardest av klimaendringene.

– Vi må se på hvordan vi legger om jordbruket og hvordan vi bygger vannforsyninger, for det er der klimaendringene merkes aller mest i de landene vi jobber i, sa Ulf.

Han løftet også fram betydningen av det sivile samfunnets trykk på norske myndigheter.

– Jeg er ekstremt imponert over det norske sivilsamfunnet og aktivismen i møte med myndighetene. Det engasjementet mener jeg har en reell effekt.

Hvor går veien videre etter COP30?

Diskusjonen mellom paneldeltakerne pekte på at klimaarbeidet må bevege seg inn i en tydeligere og mer rettferdig retning dersom vi skal lykkes. Innspillene viste at veien videre krever mer enn tekniske forhandlinger og nye målsettinger: Det handler om makt, systemer, deltakelse og konkrete løsninger lokalt. Samlet løftet panelet fram fem områder som særlig viktige for den videre klimakampen:

  • Rettferdig representasjon: Urfolk, småskalabønder og grasrotbevegelser må få reell påvirkningskraft i prosessene som former klimapolitikken.
  • Endringer i økonomiske strukturer: Klimakrisen kan ikke løses dersom politikken fortsatt bygger på de systemene som har skapt problemene.
  • Demokratisk forankret klimapolitikk: Tiltak må skape entusiasme, engasjement og tillit – ikke avstand mellom beslutningstakere og befolkningen.
  • Sivilsamfunnets press: Mobilisering, organisering og påvirkning nedenfra er avgjørende for å skyve politikken framover.
  • Lokal klimatilpasning: Løsninger må styrkes der klimaendringene merkes mest, blant annet innen jordbruk, vannforvaltning og lokalsamfunnsutvikling.


Til sammen peker disse fem områdene på et tydelig budskap fra panelet: Skal klimaarbeidet etter COP30 lykkes, må makt fordeles mer rettferdig, strukturer endres, og tiltak fungere i praksis for menneskene som lever med konsekvensene av klimaendringene hver dag.

Øyeblikk fra frokostmøtet