Viktig og tidsriktig bidrag fra Norge
Regjeringen vil bidra med 40 millioner kroner til Food and Agriculture Organizations (FAOs) fond for såfrømangfold. Dette er et viktig og tidsriktig bidrag fra Norge for å styrke verdens matsikkerhet og bønders rettigheter, mener Utviklingsfondet.
Regjeringens kunngjøring kommer i samme uke som alle medlemslandene i Den internasjonale plantetraktaten samles i New Delhi, India, for å fortsette forhandlingene om å styrke det internasjonale samarbeidet for bevaring og bruk av plantemangfoldet. Utviklingsfondet og partnere følger forhandlingene i New Delhi, og mener dette er et godt bidrag fra Norge til bevaring av såfrø- og plantemangfold.
Plantegenetisk mangfold
Som regjeringen skriver i sin pressemelding, er fondet for såfrømangfold viktig for å styrke bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser. Dette er en viktig del av Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk, også kalt Plantetraktaten: en internasjonal avtale for bærekraftig bruk og bevaring av det plantegenetiske mangfoldet.
Gjennom plantetraktaten kan såfrøselskap og andre aktører fritt få tilgang på genetisk materiale som de kan bruke til å utvikle nye sorter. Utvikling av nye sorter er utvilsomt viktig for landbruket og matsikkerhet. Samtidig vet vi at mange såfrøselskap, og da særlig de tre største selskapene som står for omtrent 60% av det kommersielle salget av såfrø i verden, tjener store penger på dette, uten at de trenger å betale noe som helst tilbake til de som i generasjoner har sørget for å ta vare på og videreutvikle dette materialet - bøndene.
Utviklingsfondets programsjef Elin Cecilie Ranum er til stede når Den internasjonale plantetraktaten samles i New Delhi, India.
Elin Cecilie Ranum, Utviklingsfondets programsjefFondet for såfrømangfold er viktig for å styrke bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser.
Underprioritert i mange år
I tillegg til det nylig annonserte bidraget til fondet, støtter Norge med et årlig bidrag tilsvarende 0,1% av det totale nasjonale salget av såfrø. Det gir ikke en svimlende sum i seg selv, men med dette bidraget står Norge fram som et foregangsland. Foreløpig er det dessverre få som har gjort det samme.
Økte bidrag til fondet for såfrømangfold og betalingsmekanismer har lenge vært på agendaen i forhandlingene om plantetraktaten. Fondet er en av de mest underprioriterte delene av plantetraktaten med tanke på partslandene og andre aktørers bidrag. Finansieringen av fondet for såfrømangfold er helt avhengig av frivillige bidrag fra medlemslandene og andre aktører, noe som gjør finansieringen uforutsigbar samtidig som det legger begrensninger på hvilke tiltak man kan støtte gjennom fondet.
Forsøket på å få på plass en mekanisme for obligatorisk betaling for bruk av plantegenestiske materiale gikk skeis under forrige partsmøte i plantetraktaten. Utviklingsfondet og partnere har fulgt forhandlingene i plantetraktaten i årevis. En av forventningene til dette partsmøtet er at forhandlingene gjenopptas slik at man kan få på plass et mer rettferdig system som bidrar til traktatens formål om å blant annet sikre tilgang til bruk av såfrømangfoldet.
Bønders rettigheter
En annen viktig forventning er at partslandene blir enige om tiltak som kan styrke implementeringen av bønders rettigheter til såfrø. Dette har vært et annet underprioritert område av traktaten, til tross for at det er anerkjent som en forutsetning for bevaring og bærekraftig bruk av plantemangfoldet. I de siste fem årene har det pågått et viktig arbeid med å utvikle en rekke forslag til ulike tiltak medlemslandene og andre aktører kan gjennomføre. Utviklingsfondets partnere har deltatt som eksperter i denne gruppa, sammen med Utviklingsfondet som observatør.
Arbeidet med forslag til tiltak på lovgivning har vært særlig vanskelig, ikke minst på grunn av sterk lobby og motstand fra såfrøindustrien og enkelte industrialiserte land. Mangel på lover som ivaretar bønders rettigheter, og i økende grad lover som begrenser bønders muligheter til å ta vare på og bruke såfrø fra egen avling er en av de største truslene mot bønders rettigheter. Dette bidrar også til å undergrave bønders såfrøsystem som er en grunnleggende del av småbønders matproduksjon og dermed matsikkerhet i utviklingsland.
Utviklingsfondet og partnere i New Delhi, India. Fra venstre: Pitambar Shrestha fra LI-BIRD, Nepal, Parwati Bhandari fra Agyauli Community Seed Bank, Nawalrasi, Nepal, Utviklingsfondets programsjef Elin Cecilie Ranum, og Sergio Alonzo, ASOCUCH, Guatemala.
Motstandskraft mot klimaendringer
Styrking av bønders rettigheter og deres såfrøsystem er en viktig del av Utviklingsfondets arbeid for å øke motstandskraften mot klimaendringer og matsikkerhet i fattige lokalsamfunn i utviklingsland. Gjennom våre program bidrar vi til gjennomføring av flere viktige områder av plantetraktaten. Samtidig jobber vi på internasjonalt nivå og nasjonalt nivå, både i Norge og i våre programland, for å styrke det internasjonale rammeverket slik at det bedre ivaretar bønders rettigheter og behov. På bakgrunn av denne erfaringen er Utviklingsfondets leder for programavdelingen for andre gang oppnevnt til å sitte i ekspertpanelet som skal vurdere alle søknadene til fondet for såfrømangfold og velge ut de prosjektene som bør finansieres av fondet.
Norges støtte til fondet bidrar til at flere viktige tiltak for å ivareta plantemangfoldet kan gjennomføres. Ikke minst er dette viktig for å styrke arbeidet til Plantetraktaten. For at Plantetraktaten fortsatt skal være et viktig instrument i arbeidet med å ivareta en av våre aller viktigste ressurser er det avgjørende at flere land og ikke minst såfrøindustrien bidrar til å dele fordelene de oppnår fra bruken og salget av såfrø.