Utviklingsfondet på klimatoppmøtet COP31
Klimaendringene truer verdens matsikkerhet og menneskers livsgrunnlag. På klimatoppmøtet COP31 i Tyrkia følger Utviklingsfondet forhandlingene om klimatilpasning og finansiering, med særlig oppmerksomhet på behovene til småbøndene og lokalsamfunnene som rammes hardest.
Et møte som krever politisk vilje og rask handling
For 11 år siden ble verdens land enige om å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader. Dette målet henger nå i en tynn tråd, ifølge FNs miljøprogram. Med dagens ambisjonsnivå styrer verden mot en temperaturøkning på godt over 2 grader.
At klimaendringene allerede rammer hardt, er ingen nyhet. Flomkatastrofen i Nepal er en brutal påminnelse om klimaendringenes konsekvenser. Det samme er advarslene om hvordan økte temperaturer, tørke og ekstrem nedbør truer verdens matproduksjon.
Heldigvis er det fortsatt mulig å snu dette dystre bildet. Hvis tiltakene for utslippskutt akselereres og innsatsen for klimatilpasning økes, kan både temperaturøkningen og konsekvensene begrenses. Men det krever politisk vilje og rask handling. Derfor er klimatoppmøtet i Antalya så viktig.
Matsikkerhet og klimatilpasning i fokus under COP31
Allerede på forhandlingenes første dag var det ett budskap som gikk igjen: Klimaendringene truer verdens matsikkerhet, menneskers livsgrunnlag og liv. Landbruk, matsikkerhet og helse sto sentralt, og utviklingslandene understreket behovet for økt klimatilpasning i landbruket.
Men klimatilpasning krever finansiering, og dette er et av de vanskeligste forhandlingspunktene under COP31. Ifølge FNs miljøprogram er behovet for klimatilpasningsfinansiering om lag 305 milliarder dollar årlig fram mot 2035, mens dagens finansiering kun er på om lag 30 milliarder dollar per år.
Under fjorårets klimatoppmøte ble landene enige om å arbeide for en tredobling av klimatilpasningsfinansieringen innen 2035. Selv om målet blir innfridd, vil finansieringen fortsatt være langt unna behovet. Samtidig mangler en konkret plan for opptrappingen. Dette blir et sentralt spørsmål under årets forhandlinger, der uenighet mellom utviklingsland og industriland gjør det vanskelig å komme videre.
Utviklingsfondet er til stede
Utviklingsfondets leder for policy, Elin Cecilie Ranum, deltar på COP31 i Antalya. Hun følger særlig forhandlingene om klimatilpasning og finansiering, der utviklingslandenes behov og forventninger om økt støtte må tas på alvor.
Finansiering til klimatilpasning handler om klimarettferdighet. Klimaendringene rammer dem som har bidratt minst til globale klimagassutslipp hardest. Det er positivt at Norge, Storbritannia og EU står fast ved målet om å tredoble klimatilpasningsfinansieringen. Nå forventer Utviklingsfondet at Norge går foran med en konkret opptrappingsplan, og at dette også blir en del av de pågående budsjettforhandlingene.
For småbøndene og lokalsamfunnene Utviklingsfondet samarbeider med, er klimatilpasning allerede en del av hverdagen. De trenger ressurser og muligheter til å tilpasse matproduksjonen til et klima i endring. Det er disse menneskenes behov Utviklingsfondet ønsker å løfte fram under årets klimatoppmøte.
Vi trenger din signatur
Mer makt til bøndene: Flere arbeidsplasser. Sterkere lokalsamfunn.
Signer oppropet og krev at Norge:
• øker støtten til småbønder og matsikkerhet i bistandsbudsjettet
• styrker småbøndenes rettigheter, handlingsrom og tilgang til lokale og klimatilpassede såfrø
• investerer i lokalt ledet utvikling, sterke sivilsamfunn og langsiktige partnerskap som skaper arbeidsplasser på landsbygda