Inntørket plante i tørkerammet landskap i Somalia

Klimatilpasning er avgjørende for matsikkerheten

FNs ferskeste klimarapport maler et dystert bilde for matsikkerheten i mange utviklingsland. Nå er det helt nødvendig å styrke innsatsen på utslippskutt og klimatilpasning samtidig.

I flere tiår har norske politikere oversett klimaendringenes negative konsekvenser for mennesker og planeten, særlig i fattige land, og behovet for at vi mennesker aktivt må tilpasse oss til disse endringene. FN klimapanels andre delrapport på åtte år bekrefter og forsterker det forskere og bistandsorganisasjoner som Utviklingsfondet lenge har varslet om: Klimaendringene rammer allerede hardt, men de rammer hardest de som har minst og har naturressursene som sitt livsgrunnlag, som lever av maten de selv produserer. Disse er også svakest rustet til å tilpasse seg klimaendringene.

I tiden som kommer må norske politikere bidra mye mer til klimatilpasset matproduksjon i fattige land for å forhindre sult på grunn av rike lands klimautslipp. FNs klimapanels siste rapport viser at klimarettferdighet nå må bli helt sentralt i norsk utviklingslingspolitikk.

Konflikt, klimaendringer og korona øker sulten i verden

Rapporten fra FNs klimapanel understreker at utslippskutt fortsatt er avgjørende, men vinduet for å tilpasse matproduksjonen til klimaendringene lukker seg nå raskt med økende temperaturer, særlig i fattige land. De siste fem årene har sulten i verden økt kraftig, som en konsekvens av klimaendringer, konflikt og korona.

Kvinne med åndedrettsvern kjøper bananer på markedet
Waldo Lopez

Verden trenger et klimarobust landbruk

- Vi vet godt hva som skal til for å få et klimarobust landbruk og forhindre sult. Det som mangler er den politiske viljen i rike land til å bruke ressurser på dette. De som nå ikke innser dette nå, har rett og slett hodet i sanden, sier Jan Thomas Odegard, generalsekretær i Utviklingsfondet.

FNs klimapanel bekrefter at klimaendringene vil øke i omfang og kraft de neste tiårene selv med solide utslippskutt. De sosiale og økonomiske konsekvensene vil bli svært alvorlige om vi ikke setter i gang kraftfulle tiltak for særlig de mest sårbare kan tilpasse seg klimaendringene. De menneskelige lidelsene vil bli enorme dersom deler av verden blir ulevelige på grunn av klimaendringene.

Klimarettferdighet må komme på agendaen

Det er skammelig at Norge og flere andre rike land fortsetter å øke produksjonen av fossil energi, når vi vet at dette er hovedårsaken til klimaendringene, synes Odegard. Han mener derfor klimarettferdighet må bli sentralt i norsk utviklingspolitikk framover. Det innebærer i det aller minste at vi betaler det vi har forpliktet oss til.

Finansieringen har vært alt for lav, alt for lenge

Dagens bidrag til klimatilpasning fra rike og store utslippsland land som Norge er altfor lavt, og i strid med Paris-avtalen. Rike land som Norge nekter også å finansiere tap og skade som følger av klimaendringen, til tross for at dette var det viktigste kravet fra 140 land med 5 milliarder mennesker under klimatoppmøtet i Glasgow i november.

Nå har vi virkelig dårlig tid

FN klimapanels rapport understreker hvor kort tid vi har på å iverksette kraftfulle utslippskutt som demper klimaendringene og gjør verden bedre i stand til å håndtere økende endringer. Rapporten viser at uten raske og kraftfulle tiltak står vi i stor fare for å få en verden med klimaendringer vi ikke vil klare å tilpasse oss. Tilpasningstiltak som fungerer opp til 1,5 graders økning vil ikke fungere når snittemperaturen øker til to grader.

Klimatilpasning er en investering i framtiden

- Regjeringens løfte om en tredobling av støtten til klimatilpasning innen 2025 er et positivt første skritt, men er ikke nok fordi norske bidrag så langt har vært lave.

Rapporten er en klar oppfordring om at mest mulig av denne økningen må komme allerede i 2023 for å ha best mulig effekt.

- Finansiering av effektive klimatilpasningstiltak er ikke en kostnad, men en investering i en bedre framtid med mindre lidelse, mindre utgifter til nødhjelp, mindre konflikt og til syvende og sist bedre utvikling og overlevelse. Slike tiltak kan spare oss for enorme utgifter i framtiden og vil derfor være den beste investeringen vi mennesker noen gang har gjort.

Vi trenger din signatur

Signer og krev at Norge dobler støtten til småbønder i utviklingsland

Norges nye utviklingsminister har selv uttalt at kampen mot sult er kamp nummer én. Hun er enig i at økt støtte til småbønder i utviklingsland må prioriteres. Nå er det vårt ansvar å gi henne støtten hun trenger for å få dette gjennom. Det haster.

Signer aksjonen og krev at Norge dobler støtten til småbønder i utviklingsland. Utviklingsfondet vil sørge for at hver signatur når helt frem til utviklingsministeren og resten av regjeringen.