Generalsekretær Jan Thomas Odegard slutter i Utviklingsfondet

— Jeg har hatt fem spennende og intense år i Utviklingsfondet. Det har vært artig å bidra til å løfte Utviklingsfondets hovedsaker matsikkerhet og klimatilpasning langt høyere på den politiske dagsorden. Det gjør meg paradoksalt nok både stolt og trist at disse temaene nå er på topp i norsk og internasjonalt utviklingsarbeid. Stolt fordi vi endelig har fått til et politisk gjennombrudd for disse sakene etter 40 års innsats fra Utviklingsfondet og våre samarbeidspartnere. Trist fordi det også skyldes at sulten i verden har steget kraftig og klimaendringene gjør mer skade hvert år, særlig for småskala bønder i fattigere land, som jo er Utviklingsfondets hovedmålgruppe.

— Da jeg startet sent i 2018 begynte en rekke store prosesser for å styrke organisasjonen, modernisere og sikre vekst. Til 2020 skulle vi utvikle en ny organisasjonsstrategi fram til 2030, utarbeide flere store rammeavtalesøknader, samt iverksette organisasjonsløftet One Organisation for å knytte organisasjonens fire kontorer bedre sammen. Vi gjorde dette med bred involvering fra alle ansatte i Oslo og ved landkontorene, og tok også samarbeidspartnere med på råd. Det var en krevende, men utrolig givende dialog på tvers av land og kulturer, som ga et veldig solid resultat. Endringsteorien i strategien har vist seg å være svært treffsikker for hvordan ny forskning hevder er den beste måten å styrke lokal matsikkerhet og klimatilpasning gjennom støtte til småskala landbruk.

Han legger ikke skjul på at det har vært noen krevende år, særlig under pandemien og krigen i Etiopia, som begge utviklet seg til sultkriser.

— Da Norge og verden stengte ned i mars 2020 skapte det stor usikkerhet. Vi jobbet døgnet rundt for å finne løsninger, særlig hvordan vi skulle klare å gjennomføre arbeidet med våre lokale samarbeidspartnere og lokalsamfunnene vi støtter. Heldigvis har Utviklingsfondet dyktige lokale ansatte og sterke lokale samarbeidspartnere. Sammen fant vi ut nye måter å få gjort jobben på.

— Det var også viktig at Regjeringen viste fleksibilitet med hvordan vi brukte midler og arbeidet i denne tiden. Pandemien forsterket verdens sultkrise og det ble tydeligere også for politikerne at internasjonal handel og det globale matsystemet tjener de fattigste og miljøet dårlig.

— Det var en stor utfordring at vi ikke kunne reise like mye mellom landkontorene og besøke våre samarbeidspartnere. Heldigvis fant vi ut av overgangen til en mer digital arbeidsform. Med kreativitet og pågangsmot utviklet vi både nye digitale innsamlingsløsninger og nye måter å organiseres oss på, så noe godt kom også ut av denne tiden.

— Krigen i Etiopia fra november 2020 gjorde arbeidet i landet med over halvparten av vår virksomhet krevende. Omfanget og konsekvensene av krigen, som varte i to år, var helt forferdelige. Prosjektarbeidet måtte stoppes og startes opp igjen mange ganger, og vi gikk mer og mer over til nødhjelp. Takket være solide medarbeidere håndterte vi også den akutte krisen. Samtidig er det tankevekkende og frustrerende at en så alvorlig konflikt, som var større i omfang enn krigen i Ukraina, og fortsatt ikke er helt over, får så lite oppmerksomhet i norske media.

— Det var virkelig oppmuntrende å se at motstandskraften utviklet mot klimaendringer i lokalsamfunnene vi har støttet også gjorde dem i bedre stand til å håndtere kriser som pandemien. Med mer klimatilpasset og mangfoldig lokal matproduksjon var de langt mindre sårbare for svikt i tilgangen til matvarer og innsatsfaktorer utenfra enn andre lokalsamfunn. Fortsatt prosjektstøtte under pandemien gjorde at de fleste av våre samarbeidsorganisasjoner klarte seg brukbart gjennom pandemien. De vil helst stå støtt ved lokalsamfunnenes side også når det er krise, så å støtte disse kontinuerlig er helt avgjørende for å sikre bærekraft i arbeidet vi støtter.

Nedstengningen minnet oss om at også vår egen organisasjonen må være hardfør mot kriser. Etter pandemien igangsatte vi derfor en omorganisering og gjorde flere nyrekrutteringer. Vi føler derfor at Utviklingsfondet er godt rigget til å gjennomføre de neste stegene i strategi 2030. For min del tenker jeg at fem år i denne rollen har vært en lærerik og en fin opplevelse, men at tiden er moden for å overlate oppgaven til nye krefter.