Utviklingsfondet

Bonde, og kvinne: Utviklingsfondets siste rapport undersøker kvinnenes rolle i matproduksjonen. Deres bidrag, som her i Malawi og andre steder, er formidabelt. Foto: Julie Lunde Lillesæter, Differ Media.

Likestilling er en nøkkel til matsikkerhet

I en fersk rapport retter Utviklingsfondet fokus på kvinners bidrag til matsikkerhet, helse og næringsutvikling i utviklingsland.

Kvinner er viktige matprodusenter i utviklingsland og produserer mye av maten som spises. Kvinner står for over halvparten av arbeidsbyrden i landbruket, men har gjennomgående dårligere vilkår enn menn til å drive landbruk. Det resulterer i at selv om kvinnene jobber mer enn menn, har de gjennomsnittlig lavere avlinger og tjener mindre penger på det de produserer.

Last den rapporten Kvinner i Landbruket her.

FNs organisasjon for mat og ernæring (FAO) har beregnet at dersom kvinner fikk de samme mulighetene i landbruket som menn, ville antallet som sulter i verden reduseres med 100-150 millioner. Når kvinner får lik tilgang på innsatsfaktorer, slik som teknologi, gjødsel, såfrø, markeder og kapital får det også store effekter på den økonomiske veksten i utviklingsland.

Med andre ord er likestilling avgjørende for fattigdomsreduksjon, matsikkerhet, ernæring og økonomisk utvikling. Et likestilt landbruk er en nøkkel for å bekjempe både sult og fattigdom. Samtidig er kjønnsgapet i landbruket et spørsmål om rettigheter. Forskjellsbehandlingen mellom kjønnene er et resultat av manglende anerkjennelse av kvinners rettigheter og samfunnsbidrag, og har store konsekvenser for verdens kvinner.

Kvinner er overrepresentert blant verdens fattige, blant feilernærte, analfabeter, landløse og kommer også dårlig ut i en rekke andre statistikker. Studier viser at i land hvor kvinner ikke kontrollerer eget landbruksområde er i gjennomsnitt 60 % av barna feilernærte.

Klimaendringer er en stor utfordring for dagens landbruk og matproduksjon. Konsekvensene av klimaendringene i landbruket rammer kvinner og menn ulikt. Kvinner rammes hardere enn menn, og de rammes på andre områder enn menn. Kvinner har for eksempel et omsorgsansvar som gjør at de er mindre mobile og har vanskeligere for å flytte på seg under flom, ekstrem tørke eller andre naturkatastrofer. Kvinner er ofte også ansvarlige for å produsere mat til familien, og dette ansvaret blir vanskelig å oppfylle når ekstremvær ødelegger avlingene.

Kvinner må derfor få tilgang til kunnskap om klimatilpasset landbruk og varslingssystemer om hvordan været vil påvirke livsgrunnlaget deres, slik at de har en mulighet til å forberede seg og stå bedre rustet i møte med klimaendringene.

Likestilling, fattigdom, sult og klimaendringer er fenomener som henger sammen og påvirker hverandre gjensidig. Vi trenger derfor løsninger og insentiver som tar hensyn til kjønnsroller og kvinners situasjon i landbruket. Kvinners rettigheter må anerkjennes og kvinner og menn må delta på like fot også i landbruket hvis vi skal bekjempe sult og fattigdom.

Kjønnsperspektivet må inkluderes i all bistand rettet mot landbruket generelt og småbrukere spesielt. I rapportens del 3 kommer vi med ni anbefalinger for hvordan bistanden i større grad kan styrke kvinners rettigheter og føre til likestilling i landbruket

1. Kvinneperspektiver i alle prosjekter
2. Inkluder menn i likestillingsarbeidet
3. Organisering av kvinner
4. Styrk kvinners eiendomsrettigheter
5. Kvinner trenger tilgang på kreditt
6. Sats på kvinnelige veiledere
7. Lokalt språk er viktig
8. Reduser kvinners arbeidsbyrde
9. Invester i kvinner

Rapporten ble lansert på en møte under Arendalsuka. Last den ned her