Klimatilpassede såfrø, og tilgang til såfrø i dårlige tider

Fattige bønder har behov for tilgang til kvalitetsfrø, også i dårlige tider. Utviklingsfondet jobber for at fattige familier som lever av landbruket til enhver tid skal ha tilgang på en rekke ulike kvalitetsfrø, som er tilpasset lokale forhold og klima. For å sikre dette støtter vi opprettelse og drift av lokale frøbanker, som gir en sikkerhet for bønder som mangler frø, noe som kan skje etter jordskjelv, flom og tørke.

Målet er å beskytte bøndenes rettigheter og gi dem tilgang til frø og mulighet til å forvalte sine egne planteressurser. Lokale bønders kunnskap og evne til innovasjon står i fokus, og arbeidet bygger på godt etablerte metoder for hvordan man best kan både bruke og bevare lokale plantesorter. Totalt har Utviklingsfondet støttet oppbygging og styrking av 31 frøbanker i Sør-Asia. Frøbankene har til sammen klart å bevare mer enn 2,000 genetiske ressurser i åkeren, som ellers kunne blitt tapt for alltid. Arbeidet med frøbanker har gitt mange gode resultater, både på individ og samfunnsnivå. Opplæring av bønder og etablering av frøbanker har ført til variasjon i bøndenes åkrer, og gitt bedre tilgang på ulike frø i landsbyene. Frøene øker klimatilpasningsevnen, bidrar til inntekt og et næringsrikt kosthold for fattige familier som er avhengig av landbruket for å overleve.

Klimatilpassede landsbyer

Nepal er spesielt utsatt for klimaendringer og ekstremvær. For å møte slike utfordringer har Utviklingsfondet utviklet en modell for klimatilpasning. I Nepal benytter vi deltakende metoder i sårbarhetsanalyser, som involverer lokalbefolkningen i å identifisere og forstå landsbyens sårbarhet for klimaendringer. Dette er utgangspunktet for å vurdere hvilke tiltak de ønsker å prioritere, slik at de kan nedfelle handlingsplaner og identifisere ressurser. Denne modellen, som vi har kalt klimatilpassete landsbyer, brukes i flere lokalsamfunn og fører til økt bevissthet og eierskap over tiltak som styrker tilpasningsevnen.

Myndighetene i Nepal har gode mål, men implementeringsevnen lokalt har vært mangelfull da de mangler kapasitet og ressurser. Utviklingsfondet har av den grunn sterkt fokus på å samarbeide med lokale myndigheter for å styrke felles målsetting og lokalt tilpasningsevne, og i mange tilfeller har myndighetene valgt å gå inn med både økonomisk støtte og tilgang til opplæring og materiale.

De siste års økende konsekvenser av ekstremvær, slik som flommen i 2017 og jordskjelvet i 2015 har bidratt til et økt ønske i lokalbefolkningen om støtte til å forberede seg, møte utfordringene og en forståelse for de rettigheter de har opp mot myndighetene. Opplæring i beredskapsplanlegging integreres derfor nå i arbeidet. 

Klimasmarte løsninger

I møte med klimatiske utfordringer er det behov for både nye innovative og teknologiske løsninger, og gå bygge på lokal kunnskap. Utviklingsfondet i Nepal samarbeider derfor med sine lokale organisasjoner om å lære av hverandre og promotere løsninger, som kan bidra til både å bedre tilpasningsevnen til bøndene og bidra til redusert utslipp. Med klimasmart menes blant annet metoder som bidrar til økt kunnskap og tilgang til ressurser for å håndtere vær, slik som arbeidet med å introdusere nye vekster, frø og sorter. Etablere frøbanker, grønnsakhager, diversifisere jordbruket er andre løsninger Utviklingsfondet har lang erfaring med i Nepal.

I jordbruket introduseres nye små jordbruksredskaper og -maskiner, som sparer kvinnene tid og krefter, eller som bidrar til å spare energi. Det gis spesielt gode tilbakemeldinger på de energibesparende ovner, som i tillegg til å redusere utslipp bidrar til å varme opp hus i fjellandsbyene og mindre helsefarlig røyk for kvinner og barn som oppholder seg mest på kjøkkenet. I høyfjellet Humla er solide veksthus introdusert for å bidra til forlenget vekstsesong. I lavlandet Terai er både for lite og for mye vann av hovedutfordringene. Dryppirrigasjon, vannsamlinger, og reparasjon og beskyttelse av vannkilder har vist seg nyttige i møte med tørke. Flombeskyttelse gjennom planting av trær og vekster, og bruk av sandsekker er av tiltak landsbybeboere har benyttet. Vi utforsker også muligheten for å bidra til at flere velger å forsikre seg, da både avling og dyr ofte stryker med nær været utfordrer. Dette fordrer gjensidig tillit mellom bonden og bankene, og krever både betalingsevne blant de fattigste. Det er også viktig å sørge for tilgang til viktig informasjon om tilgjengelige ressurser og værforhold, blant annet gjennom telefon.