Å holde myndighetene ansvarlige

Våre målgrupper i Nepal er fattige på landsbygda, med spesiell vekt på kvinner og marginaliserte grupper som daliter, tidligere jordbruksslaver (kamayas) og urbefolkningsgrupper som tharu og chepang. To hovedutfordringer for våre målgrupper er hvordan de bor i vanskelig tilgjengelige områder, og at de ikke blir sett og hørt. De får dermed ikke tilgang til myndighetenes støtteordninger og heller ikke oppfylt sine rettigheter. Et inkluderende sivilsamfunn med evne til å holde myndighetene ansvarlige er viktig for demokratibygging og samfunnsutvikling. Utviklingsfondet vektlegger oppbygging av lokale organisasjoner og demokratiske strukturer på grasrotnivå. Kooperativ, ungdomsklubber, klimatilpasningskomitéer og lokale frøbanker bidrar til å bygge aktive lokalsamfunn, og en plattform for økt kontakt med myndighetene. Utviklingsfondet legger også til rette for deltakelse i internasjonale politiske prosesser, på frø og klima, hvor vi samarbeider tett med partnerne i utvikling av forslag, kontakt med ulike beslutningstakere og delegater og oppfølging av politiske prosesser.

Likestilling og inkludering

Styrking av lokale samarbeidspartnere og grasrotorganisasjoners kapasitet og kunnskap om blant likestilling og inkludering av marginaliserte grupper er viktig for Utviklingsfondet. Dette skjer i form av opplæring, rådgivning, erfaringsutveksling og samarbeid, for å sikre at arbeidet vårt er tilpasset kvinners og marginaliserte gruppers behov og muligheter for å delta.

Vi jobber for å styrke kvinner, ungdom og marginaliserte gruppers rettigheter og muligheter for å delta i beslutningstakende prosesser. Den ferske grunnlovens artikkel 38 gir kvinner rett til proporsjonel representasjon på alle myndighetsnivå. I de nye landsbykomiteene, med fem medlemmer, må minst to være kvinner og en av de dalitkvinne. Dette inkluderer en regel om at kvinner skal være leder eller nestleder pr komite.  Dette førte til at over 6,567 dalitkvinner ble valgt inn. Dette betyr at de får større beslutningsmyndighet, og at valget sikret flere kvinner og marginaliserte grupper maktposisjoner. Til tross for kvoteringen hindres kvinner i å få de viktige posisjonene. Bare 2% av de høyeste posisjonene gikk til kvinner, og mange kvinner rapporterer om møte med fordommer og at de ikke blir hørt. Utviklingsfondet vil støtte disse banebrytende kvinnene og har gitt opplæring til kvinner som ønsket å stille til valg. Vi gir også opplæring til nyvalgte representanter i ulike politiske prosesser, kommuneplanlegging og lederskap, for å bidra til økt kompetanse og sterkere selvtillit i møte med de nye politiske strukturene.

Kommuneplanlegging og godt styresett

Det er nå første gang på over tyve år at lokalbefolkningen kan holde sine valgte representanter ansvarlige. Samtidig må lover og reguleringer på plass, og de nyvalgte læres opp. Utviklingsfondet har over en rekke år støttet oppbygging av kommuneplaner, som har bidratt til å styrke lokale myndigheters mulighet til å planlegge for å møte lokale behov. Planprosessen sikrer bred deltakelse i utviklingsprosessene, der de ulike sektorene og befolkningsgruppene har vært representert. Å ha en kommuneplan har også bidratt til økt kanalisering av midler fra nasjonalt til kommunalt budsjett. Lokale politikere rapporterer om redusert korrupsjon og bedre styringsevne. De har økt kunnskap om lokale problemstillinger, da planprosessen er åpen og forhandlinger om plan og budsjettposter inkluderer ledere fra ulike sektorer, som helse, utdanning og landbruk. Den brede deltakelsen har ført til at lokalbefolkningen har økt forståelse for lokale prosesser, økt forhandlingskapasitet og gjennomslagskraft. Dette har ført til at statlige og private midler nå bevilges i større grad enn tidligere i tråd med formål lokalbefolkningen selv har identifisert. Metoden har blitt standardisert og anbefalt av det nepalske kommunaldepartementet.  Den har også vist seg å være et viktig verktøy for kollektiv og inkluderende planlegging i gjenoppbyggingsarbeidet etter jordskjelvet. Kommuneplanene har gagnet tilsammen 56,030 familier. Fjellkommunen Syada, Humla, er et eksempel på hvordan innbyggerne, gjennom kommuneplanen, har planlagt for og fått midler til to hengebruer som sørger for bedre fremkommelighet og tilgang til markeder, bygget tre barneskoler slik at barna har mulighet til å bo hjemme under utdannelsen sin, bygget toalett for alle husstander og ansatt flere på den lokale helsestasjonen og slik bidra til bedre helse og sanitære forhold. Landsbyene i kommunen er etter prosjektet blitt erklært «Open Defecation Free» og støtter dermed opp om nasjonal målsetting om at alle landets innbyggere skal ha toalett.  Programmet har også bidratt til økt matsikkerhet og økte inntekter. Les mer her (det som blir endelig versjon til årsmelding, kan legges ut)

Viktigste resultater (2012-2016):

  • 29 nye kommuneplaner er utviklet i perioden. Kommuneplanene er videreutviklet og inkorporerer klimatilpasningsmetodikken, og gjenoppbyggingsplan etter jordskjelvet. E-verktøy er utviklet og brukes av kommunene, og de har begynt med sosial revisjon

  • Målgruppens gjennomsnittlige inntekter har økt med henholdsvis 50% i Humla, 117% i Ilam og 29% i Terai.

  • 201 småbedrifter er etablert, og gagner 3,657 familier. Over 8,819 nye familier har blitt medlemmer av spare og lånegrupper. En del av disse er organisert i 67 kooperativer. Dette har bidratt til økte inntekter.

  • Økt og mer variert matproduksjon har ført til bedre matsikkerhet. Produksjonen av basisvarer har økt med om lag 60% i fjelldistriktet Humla, og grønnsaksproduksjonen i Terai har økt med 169%.

  • Økt deltakelse av kvinner i beslutningstakende prosesser. I Humla har kvinneandelen i beslutningstakende prosesser økt fra 11% til 42%.

  • Husdyrbestanden har økt fra 2,9 til 8,82 enheter per hushold i Humla og fra 2,73 til 5,15 i Terai. Dette er en viktig kilde til mat og inntekt for familiene.