Klimaendringene merkes i form av lengre tørkeperioder, uforutsigbare regntider og flom. I tillegg har nye sykdommer som angriper plantene dukket opp. Bøndene mangler kunnskap om hvordan de kan tilpasse seg et mer uforutsigbart klima. Deres ensidige matproduksjon gjør dem særlig sårbare dersom avlingen slår feil. Såfrøene er ofte av dårlig kvalitet og ikke tilpasset de lokale forholdene. Bøndene har ikke kunnskap om hvordan de kan bekjempe nye sykdommer som angriper og ødelegger avlingene deres. De begrensede landområdene som kan brukes til landbruk har ført til et stort press på skogområdene. Avskoging har blant annet ført til utarming av jorda og uttørking av vannkilder, noe som igjen har negative konsekvenser for matproduksjonen.

Gjennom modellbondemetoden får titusener av bønder opplæring i klimasmart landbruk. Dette omfatter blant annet ulike teknikker for å bevare fuktigheten og næringsinnholdet i jorda, og for samplanting av flere vekster i åkeren. Vi jobber også med å kombinere treplanting og matproduksjon ved å plante frukttrær. Tilgang til gjødsel fra egne husdyr gjør det mulig for bøndene å tilføre ekstra næring til jorda. Vi jobber også med å utvikle enkle vanningssystemer slik at bøndene blir mindre sårbare for langvarige tørkeperioder.

Sikker og stabil tilgang på gode såfrø er viktig for enhver bonde. I Malawi jobber vi med å opprette såfrøbanker hvor bøndene kan lagre såfrø, og andre bønder kan låne i tilfelle avlingen går tapt. Gjennom såfrøbankene samler bøndene inn ulike frøsorter som de tester og sammenligner med hverandre. Denne formen for deltakende utvelgelse av såfrø gjør at bøndene kan velge de sortene som egner seg best for deres åker. Ved å ta vare på dette frømangfoldet sikrer bøndene seg tilgang – også i framtida – til nye sorter som er bedre i stand til å takle nye værforhold eller sykdommer.

Vi tar også i bruk en deltakende metode for klimatilpasning på landsbynivå. Utviklingsfondet har utviklet sin egen metode for klimatilpassete landsbyer, som bygger på en overbevisning om at det er lokalsamfunnene selv som vet best hvordan klimaendringene påvirker dem. Modellen er basert på bruk av deltakende metoder i sårbarhetsanalyser, som i sin tur brukes for å identifisere og prioritere tiltak som skal gjennomføres. For å påse at tiltakene gjennomføres og sikre deres bærekraft på lengre sikt, samarbeider vi med lokalsamfunnene og myndighetene for å sikre lokal finansering av klimatiltak.