Statssekretær i Utenriksdepartementet Tore Hattrem understreket viktigheten av mat og landbruk i sin innledning.
Statssekretær i Utenriksdepartementet Tore Hattrem understreket viktigheten av mat og landbruk i sin innledning.
Der Norge kan gjøre størst forskjell er kanskje der det er færrest donorer, nemlig landbruket. Det var beskjeden fra Nikolai Hegertun fra Civita.
Der Norge kan gjøre størst forskjell er kanskje der det er færrest donorer, nemlig landbruket. Det var beskjeden fra Nikolai Hegertun fra Civita.
På seminaret lanserte Utviklingsfondet vår ferske rapport: Bærekraftig matproduksjon i et endret klima. Last den ned her: <a href=
På seminaret lanserte Utviklingsfondet vår ferske rapport: Bærekraftig matproduksjon i et endret klima. Last den ned her: http://bit.ly/1jYwucc

12. oktober møttes Utenriksdepartementet, Den globale alliansen for klimasmart landbruk, Civita, Tenketanken Agenda, Arbeiderpartiet og KrF på Litteraturhuset i Oslo for å diskutere FNs bærekraftsmål og innsatsen for landbruk i fattige land.

FNs medlemsland ble nylig enige om 17 bærekraftsmål. De nye målene erstatter tusenårsmålene og skal være styrende for det internasjonale arbeidet med utviklings frem mot 2030.

Utviklingsmandag ble streamet direkte på nettet. Opptak av hele seminaret kan ses her:

Bærekraftsmål, sult og landbruk

Utenriksminister Børge Brende skulle være kveldens første taler, men etter at han meldte avbud var det statssekretær Tore Hattrem som holdt den første innledningen. Han oppsummerte godt hva bærekraftsmålene handler om.

- Målene kombinerer kampen mot fattigdom med fornyet innsats for å ta vare på miljøet, sikre tilgang til vann og energi, skape arbeidsplasser og sikre bærekraftig forvaltning av verdens hav. Klarer vi å nå disse målene kan vi bli den første generasjonen som utrydder ekstrem fattigdom samtidig som vi styrker det globale grønne skiftet.

Han hadde et spesielt fokus på mat og landbruk i sin innledning.

- Tilgangen til mat på forbedres. Det produseres nok til alle, men fordelingen er for dårlig sa Hattrem.

Når det gjelder bærekraftsmålene er Utviklingsfondet er spesielt opptatt av at sult, mat og landbruk har fått en fremtredende plass i de nye målene. Dette er tydelig uttrykt allerede i mål nr 2 som formulerer følgende ambisjoner: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og forbedret ernæring samt promotere bærekraftig landbruk.

14. oktober skriver følger Nationen opp diskusjonen fra debatten og løfter fram Utviklingsfondets krav om økt bistand til landbruk.

- Norge kan gjøre mer

Neste taler var koordinator for den globale alliansen for klimasmart landbruk, Andrew Achou Enow. Han var med på videolink fra sitt kontor i Roma. 

Klimasmart landbruk er en tilnærming hvor man forbedrer systemene for matproduksjon og dermed øker matproduksjonen, samtidig som man tar vare på miljøet. Nøyaktig hvordan dette gjennomføres i praksis vil være forskjellig i ulike deler av verden.

- I det store og hele er norske myndigheters innsats innen landbruk og bærekraftig matproduksjon veldig bra, sa Enow.

Enow takket for den norske innsatsen for klimasmart landbruk, og sa at det er viktig at støtten fortsetter. Han så samtidig store muligheter.

- Det er et stort potensiale for at Norge kan gjøre mer, fortsatte han.

Få full oversikt over landbrukets plass i bærekraftsmålene.

 - Si hva dere mener

Etter de to innledningene møttes KrF, Arbeiderpartiet og de henholdsvis høyre- og venstreorienterte tenketankene Civita og Agenda til debatt.

- Norge må gjøre noen prioriteringer innen bistanden. Cut the crap, si hva dere mener er den klare beskjeden fra Nikolai Hegertun i Civita.

- Vi ønsker mer til landbruksbistand, men det er et vanskelig politisk klima nå sa Kjell Ingolf Ropstad fra KrF.

Den vanskelige situasjonen han siktet til handler i stor grad om at deler de pengene som går til å hjelpe flyktninger som har kommet til Norge tas fra bistandsbudsjettet. Men han lovet også friske midler.

- Jeg kan nesten garantere at når budsjettet for 2016 bankes i Stortinget så vil det være med over 1% til bistand. Det er en ekstraordinær situasjon vi er i, og da trengs det ekstraordinære midler sa Kjell Ingolf Ropstad fra KrF.

Prosjektleder i Civita, Nikolai Hegertun, skrev tidligere i år et diskusjonsnotat med navnet Norsk landbruksbistand: Bistand på lavbluss. I notatet skriver han at landbruksbistanden lenge har eksistert i en spenning mellom høye ambisjoner og politisk glemsel. Han mener Norge må gjøre en av tre ting: enten satse skikkelig på landbruksbistand, kutte det ut fullstendig eller fortsette med en begrenset innsats, men da i en mer spisset og konsentrert form.

Hvor kan Norge gjøre en forskjell?

Under debatten på Utviklingsmandag ga han noen hint til hvilken av de tre alternativene han mente fungerer best.

- Det er veldig få sektorer som med like stor troverdighet som det dere gjør og innenfor landbruksbistanden virkelig kan peke på lokale utfordringer og lokalt eierskap. Og alt dette ligger ved kjernen av utviklingslandenes utfordringer, Nikolai Hegertun fra Civita.

Han hadde også klare tanker om hva Norge kan bidra med på dette feltet:

- Hvor kan Norge gjøre størst forskjell i bistanden? spurte Hegertun retorisk.

Han svarte på spørsmålet selv:

- Kanskje der det er færrest donorer, innen landbruk.

Scenarioet hvor Norge kutter ut landbruksbistand fullstendig fikk ingen støtte under mandagens debatt.

- Kan Norge være en seriøs bistandsaktør uten å drive med matsikkerhet? Spurte ordstyrer Kari Helene Partapuoli

Kjell Ingolf Ropstad fattet seg i korthet da han svarte.

- Nei.

Sigrun Aasland fra Tankesmien Agenda så også gode grunner for å satse på landbruk:

- Løsningen på mange av utfordringene vi ser ligger hos småbøndene, sa hun.

Vanskelige forhandlinger

Vi er forberedt på en tøffere kamp om fordeling av bistanden i år. Det handler ikke bare om totalslummen sa Ropstad.

Hadde landbruk vært mer sexy ville det vært satset mer på det i bistanden, Hegertun.

Tidligere på dagen var også daglig leder i Utviklingsfondet Kari Helene Partapuoli på Nyhetslunsj på NRK P2. Der sa hun blant annet at landbruket, som er den største sektoren i de fattigste landene, har sett en alt for svak utvikling. Vi trenger en ambisiøs satsing, sa hun.

Partapuoli trakk også fram klimaendringenes påvirkning på matproduksjonen og det faktum at verdens ledere nylig har blitt enige om nye bærekraftsmål som skal erstatte tusenårsmålene.

- Det er de aller fattigste som betaler prisen for klimaendringene og mangel på mat skaper ustabile samfunn.

- Norge er en viktig aktør innen bistand. Når de nye bærekraftsmålene er vedtatt både kan og bør Norge satse på økt matproduksjon gjennom bistanden.

Som vanlig var det stor aktivitet på twitter under debatten, her er noen av bidragene med seminarrekkas egen emneknagg #Utviklingsmandag: