Indila holder appell foran hundrevis av mennesker
Indila holder appell foran hundrevis av mennesker
Jan Thomas Odegard ber Norge ta sin del av ansvaret for å stoppe sult og farlige klimaendringer.
Jan Thomas Odegard ber Norge ta sin del av ansvaret for å stoppe sult og farlige klimaendringer.

Hundrevis av tilskuere hørte hennes bønn om at Norge må ta sin del av ansvaret for å bekjempe klimaendringer.

Viktig klimavitne 

Indila Theu har satt seg på et fly for aller første gang for å fortelle sin historie her i Norge. Hun er et viktig klimavitne. I mer enn ti år har hun kjent klimaendringene på kroppen. Hun forteller om et liv uten nok mat, hvor hun ikke hadde råd til å betale skole-penger til barna sine, og hvor de ikke hadde nok penger selv til de enkleste ting.

Vi er alle avhengig av bønder for vår felles matsikkerhet. Jeg er stolt over å være bonde, fortalte Indila til folkemengden utenfor Stortinget. For uten bønder blir det ingen mat.

I 2014 gikk Indila over til klimasmart­ landbruk. Med opplæring og fokusert innsats klarte hun og familien å øke matproduksjonen - ikke bare sånn at de har nok mat, men også et overskudd å selge. Dermed kan hun nå betale skolepenger for barna sine, og det er ingen som går sultne til sengs i hennes familie. Frykten for sulten har forsvunnet.

Fatale konsekvenser

Men klimaendringene blir ­verre. Temperaturen fortsetter å stige­. Det får fatale konsekvenser for matproduksjonen, over hele verden. Antall mennesker som sulter i verden øker, og klimaendringer blir nevnt som en av hovedfaktorene. Og de aller fleste småbønder i fattige land er ikke like heldige og har ikke fått den hjelpen som Indila har fått.

Norsk landbruk er heller ikke forskånet for klimaendringene. I 2017 holdt jordene på å drukne­ i regn, og avlingene råtnet på rot. Sommeren 2018 opp­levde Norge den verste tørken på over 70 år, og norske bønder går mot milliardtap. Nå i høst er det derimot for mye regn som er problemet, igjen. Dette er værhendelser som vi kommer til å se mer av i framtiden.

Arne Bardalen, spesialrådgiver i Norsk Institutt for Bioøkonomi og styreleder i Utviklingsfondet, ga i oktober ut en rapport som slår fast at truslene mot norsk matsikkerhet er ­større enn tidligere antatt, og at de er stadig økende.

I september skrev Ruralis - institutt for rural og regionalforsking en rapport som viser hvordan klimaendringer truer matsikkerheten både i Norge og i Malawi.

Det haster

Vi må gjøre alt vi kan for å kutte i utslippene våre. Det haster. Men selv om vi kutter alle utslipp i morgen, så vil klimagassene bli liggende i atmosfæren i land tid framover. Denne tregheten ligger i klimasystemets natur. Samtidig er det ingen tvil om at klimaendringer allerede har en sterk negativ effekt på verdens matproduksjon. Da er det viktig å huske på at det finnes gode klima-løsninger i landbruket. Det er mulig å tilpasse seg et klima i endring. Men det vil kreve en større innsats.

Nok og næringsrik mat er en forutsetning for god helse og evnen til å lære. Satsing på klimasmart landbruk er effektiv fattigdomsbekjempelse. Norge har gjennom FNs bærekraftsmål forpliktet seg til å bekjempe sult og fattigdom. Det skal skje innen 2030. Vi har dårlig tid.

Foran Stortinget på torsdag stod en liten, men sterk, malawisk småbonde og sa at vi må jobbe sammen for å bekjempe klimaendringer. Regjeringen har med sitt forslag til statsbudsjett ikke tatt denne jobben alvorlig­ nok. Det er nå opp til opposisjonspartiene og Stortinget å sørge for at klimavitner som Indila lyttes til. Som Indila selv sa det: «Norge må ta sin del av ansvaret.»

Jan Thomas Odegard
Leder for Utviklingsfondet

Kronikken ble først publisert i avisa Vårt Land 22. november.