Norge er en viktig internasjonal aktør innen frø. Denne uken er det ti år siden frøhvelvet på Svalbard ble åpnet. I den forbindelse diskuterte Ola Westengen og Pitambar Shrestha i dag spørsmål rundt frøsikkerhet i humanitære kriser i regi av Utviklingsfondet. Diskusjonen ble ledet av Utviklingsfondets daglige leder Kari Helene Partapuoli.

Westengen er førsteamanuensis hos NMBU og ekspert på frøsystemer. Pitambar Shrestha jobber med lokale frøsystemer i Nepal for Local Initiatives for Biodiversity, Research and Development (LI-BIRD). Han ble i anledning 10-årsjubileet på Svalbard invitert til Norge av norske myndigheter. Utviklingsfondet har vært en av støttespillerne til LI-BIRD i mange år.

Shrestha omtaler sitt hjemland Nepal som et lite land med mye vill natur, blant annet mange høye fjell og over seks tusen elver. Dette medfører stor fare for jordskjelv, jordras og oversvømmelser, noe som får store konsekvenser for landets mange bønder. Omtrent 70 prosent av befolkningen lever av jordbruket og er helt avhengig av dette for å overleve. Det er viktig å sikre tilgang til de riktige typene frø dersom jordlappene forsvinner og frøene ødelegges i naturkatastrofer. Under det store jordskjelvet i 2015 opplevde mange bønder å miste både jordlapper og såfrø. Gjennom utdeling av ti tonn såfrø sikret LI-BIRD at katastrofen ikke forplantet seg til neste sesong.

Svalbard Globale Frøhvelv

Frøhvelvet på Svalbard ble åpnet i februar 2008 av den norske regjering. En rekke land sender frø hit for å sikre trygg og langsiktig lagring av viktige frøtyper. Hvelvet inneholder nå nærmere en million frøprøver av landbruksplanter og blant annet rundt hundre tusen sorter ris. Det fungerer som en sikkerhet for genbanker rundt i verden. Frøene blir kun returnert til de genbankene som sendte det inn.

Hva kan gjøres for at de mest fattige får tilgang til frø?

Frø er helt avgjørende når katastrofer forekommer. Områder som er rammet av katastrofer er avhengig av gode frø som kan sås slik at sultkatastrofer ikke oppstår sesong etter sesong. I sultrammede områder er det som regel ikke tilstrekkelig med såfrø. I følge Westengen har en del av utfordringen vært at frøene som sendes til kriserammede områder ikke er tilpasset de lokale behovene.

For å sikre seg at mennesker i områder utsatt for tørke, flom eller andre naturkatastrofer får rask tilgang til tilstrekkelig mengde såfrø av god kvalitet må det bygges opp lokal frøberedskap. Dette bør være mulig å oppnå i områder der man vet at kriser vil inntreffe, som for eksempel i Somalia, der man vet at tørkeperioder vil forekomme. Frøsikkerhet er nødt til å bli en del av den humanitære responsen og den langsiktige matsikkerhetsbistanden.