Innlegget er skrevet av Martha Rubiano Skretteberg i Caritas og Kari Helene Partapuoli i Utviklingsfondet og er publisert i Dagsavisen 21. oktober.

I dag sulter 795 millioner mennesker. Usikker tilgang på mat, som følge av klimaendringer, vil bli et økende problem i årene fremover. Sammenhengen mellom ustabil mattilgang og konflikt er tydelig allerede i dag.

I årets bistandsbudsjett skriver regjeringen at den vil prioritere programmer og tiltak som bidrar til at afrikanske småbønder får økt tilgang på teknologi, markeder og matplanter som tåler fremtidens klima. Den norske regjeringen har dermed tatt innover seg de enorme utfordringene mange fattige land og særlig land i Afrika står overfor i sitt arbeid med å fø egen befolkning og forhindre store folkevandringer. Eller har den egentlig det?

Bistand på lavbluss

De siste årene har støtten til landbruk og matsikkerhet utgjort mellom tre og fire prosent av det norske bistandsbudsjettet. Tidligere i år omtalte tenketanken Civita landbrukssatsingen som «bistand på lavbluss». Samtidig understreket Civita viktigheten av å satse på landbruk for å bekjempe fattigdom. Vi ser dessverre ikke tegn på at årets forslag til statsbudsjett løfter landbrukssatsingen opp til det nivået den fortjener. En prioritering kan ikke kalles en prioritering dersom ikke pengene og ressursene følger med.

Målet om å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk innen 2030 troner nesten øverst på den nye utviklingsagendaen som ble vedtatt i FN i forrige måned. Matsikkerhet er en viktig forutsetning for oppnåelse av de 17 globale bærekraftsmålene som blant annet skal bekjempe ekstrem fattigdom og stoppe klimaendringene innen 2030.

Vekst i landbruker er nøkkelen

Sikker tilgang på mat er også en viktig faktor for å oppnå god utdanning og økonomisk vekst. Sultne og underernærte barn lærer dårlig og barn som i tillegg må arbeide på gården har lite overskudd til lekser og skolegang. Foreldre må tjene nok penger til skolebøker og skolepenger for å sende barna på skolen. I land hvor en stor del av befolkningen er involvert i overlevelseslandbruk, er det vanskelig å tjene penger som småbonde. Vekst i landbrukssektoren er derfor vesentlig både for bedre ernæring, bekjempelse av sult og økonomisk vekst på landsbygda i utviklingsland.

Sats på klimasmart landbruk

Økt bistand er ikke svaret på alt og Norge kan ikke gjøre alt. Men Norge er en viktig aktør innen internasjonal bistand. Vi anses som en seriøs donor, derfor kan Norge med sine valg av satsinger påvirke retninger innen internasjonal bistand. Den afrikanske union har nå et økt fokus på landbrukssektoren. Vi mener at Norge, som en seriøs bistandsaktør, bør gå foran og satse på klimasmart landbruk og vekst i landbrukssektoren.

Caritas Norge og Utviklingsfondet savner en opptrappingsplan for landbrukssatsingen fra regjeringen. Det trengs en ambisiøs satsing på klimasmart landbruk for å forebygge fremtidens kriser og for å skape bærekraftig vekst i utviklingsland.