Fredag 5. september 2014 var en historisk dag for bønder og det sivile samfunn i Guatemala. En bred allianse fra det sivile samfunn fikk kongressen til å annullere den omstridte ”montsanto-loven”.  Denne seieren i kampen mot den mektige såfrøindustrien er viktig for å sikre bønders rettigheter. I tillegg viser den at brede allianser og et samlet sivil samfunn kan utfordre makteliten i landet.

Omstridt lov svekket bønders rettigheter

Den omstridte loven om plantebeskyttelse ble omtalt som ”monsantoloven” av urfolk og småskalabønder i Guatemala. Loven, som ble undertegnet av kongressen 26. Juni i 2014 skulle tre i kraft 26. September, ga monopolrettigheter til såfrøindustrien over nye plantesorter som ble utviklet i Guatemala. Den gjorde det straffbart å bruke, bytte seg i mellom og selge beskyttede såfrø fra egen avling, og brudd på denne loven kunne bli straffet med ett til fire års fengsel og en bot på mellom 822 og 8 222 norske kroner.  

Frihandelsavtaler presser ofte utviklingsland til å innføre eiendomsrett som patenter og plantesortsbeskyttelse på genetiske ressurser. Innføring av plantesortsbeskyttelse var en av de forpliktelsene som regjeringen i Guatemala påtok seg da de sammen med de andre mellom-amerikanske landene signerte frihandelsavtalen med USA i 2005. Gjennom denne avtalen, som er kjent som «US-Dominican Republic-Central America Free Trade Agreement (US-DR-CAFTA)» ble Guatemala tvunget til å tiltre den internasjonale unionen for beskyttelse av nye plantesorter (UPOV).

I september 2006 sendte regjeringen i Guatemala et brev til UPOV for å starte prosessen om sitt medlemskap. UPOV rådet anbefalte regjeringen i Guatemala til å harmonisere sin lov om plantesortsbeskyttelse basert på UPOV 1991. Loven ble utarbeidet med støtte fra UPOV sekretariatet, men uten konsultasjon med fagfolk, bønder, urfolksgrupper og andre deler av sivilsamfunn som ville berøres av loven.

UPOV favoriserer planteforedlere

Siden UPOV-konvensjonen ble undertegnet i 1961 har den blitt revidert flere ganger (1972, 1978 og i 1991). Etter hver revisjon har planteforedlernes rettigheter blitt styrket, og bønders rettigheter til såfrø har blitt svekket. Planteforedlere får gjennom nye plantesortsbeskyttelse enerett til kommersiell utnyttelse av nye sorter som oppfyller kravene til nyhet, atskillbarhet, ensartethet og stabilitet.

Nye land som ønsker å være medlem får ikke lov å bli medlem av UPOV 78 som tillater fritt bruk av såvare av beskyttet plantesorter fra egen avling uten å betale lisens, men blir underlagt UPOV 91 som legger klare begrensinger på bruk og bytting av såfrø.

- UPOV ble strengere og nasjonale lover om plantesortsbeskyttelse som bygger på UPOV 91 begrenser for bønder å bytte og selge beskyttede frøsorter fra egen avling, sier Teshome Hunduma, politiskrådgiver i Utviklingsfondet.

- UPOV er dominert av industriland og såfrøindustrien, og bønders deltakelse i UPOV er fraværende. Derfor jobber Utviklingsfondet politisk i de landene vi har prosjekter for å styrke sivilsamfunns deltakelse og innflytelse i de nasjonale prosessene. Det vi har vært vitne til i Guatemala viser at dette arbeidet er viktig og gir resultater, avslutter han.

Frø er livsgrunnlaget for urfolk og bønder

En stor andel av Guatemalas befolkning livnærer seg av landbruk. Urfolk og fattige bønder er avhengig av lokale såfrø som er tilpasset de klimatiske forholdene. Særlig for landets urbefolkning, so, utgjør over halvparten av befolkningen, er såfrø og lokale maissorter grunnlaget for deres tradisjoner. Derfor ble den nye loven sett på som et overgrep mot urfolks rettigheter.

Ved å frata tusenvis av familier kontrollen over egne genetiske ressurser og gjøre de avhengig av såfrøselskapene ble også loven sett på som en trussel mot landets matsikkerhet. Småbønder produserer det meste av basismatvarer i Guatemala, og en svekkelse av deres rettigheter kunne ført til redusert produksjon og økt fattigdom. En annen bekymring var at loven åpnet for bruk av genmodifiserte organismer som truer det biologiske mangfoldet, spesielt i mais som har sin opprinnelse i Mexico og Guatemala.

- Bønner og mais er grunnlaget for matsikkerhet i Guatemala og vi jobber å styrke lokale frøsystemer gjennom såfrøbanker og deltakende planteforedling,” sier Rosalba Ortiz, programkoordinator for Mellom Amerika og ansvarlig for Utviklingsfondets program på biologisk mangfold. Det er veien å gå i Guatemala hvor 80 % av såfrøforsyning kommer fra bøndene selv, legger hun til.

Viktig seier for demokratiseringsprosessen

Loven som ble vedtatt av kongressen i juni utløste store protester fra sivilsamfunnet, hvor særlig bondeorganisasjoner, urfolksbevegelser og fagfolk jobbet tett sammen. Denne brede alliansen var viktig for gjennomslaget, og gjorde det mulig å arbeide opp mot både domstolen (Høyesterett?), myndighetene og kongressen. Sivilsamfunnet jobbet gjennom urfolks nasjonale plattform (Mesa Nacional Indigena) for å overbevise urfolks representanter og andre medlemmer av opposisjonen i kongressen om å støtte deres krav om å oppheve loven.

- Det er en stor seier for hele Guatemala, sier Miguel Lucas fra ASOCUCH- Utviklingsfondets samarbeids organisasjon i Guatemala. Lucas er en av bøndene som har vært aktiv i den nasjonale urfolks plattform og jobbet aktivt med å fremme urfolks og bønders rettigheter. Loven var et direkte angrep på det biologiske mangfoldet, rural økonomi, matsuverenitet og urfolkskultur og tradisjonelle kunnskap. Den bryter bestemmelsene i landets grunnlov for eksempel ved å straffe bønder ved bruk og salg av beskyttet såfrø. Den krenker også rettighetene til urfolk fordi de mister eierskap over genetiske ressursene de er avhengig av, legger han til.

Mobilisering av folk på grasrota og aktører som representerer disse er viktig for demokratiutvikling i Guatemala. Men det er også viktig at de er representert i nasjonale plattformer som urfolks nasjonale plattform. Dette øker deres innflytelse og gjennomslagskraft. Organisering og styrking av sivilsamfunnet i Sør, spesielt bondeorganisasjoner og andre sosiale bevegelser er en viktig del av Utviklingsfondet arbeid.

- Det er ikke så ofte dette skjer, men det viser at langsiktig arbeid for å styrke bondebevegelser og sosiale bevegelser er utrolig viktig, sier Rosalba Ortiz. ”Vi skal fortsette vår arbeidsmetode som er en nedenfra og opp tilnærming fordi det er en av de mest effektive måtene å støtte småbønders kamp for en bedre hverdag,” avslutter hun.

Les mer om plantesortsbeskyttelse 

Les om UPOV og vårt politiske arbeid internasjonalt  

Utviklingsfondet program i Guatemala