To hovedutfordringer befolkning vi jobber med på landsbygda i Nepal er at de bor i områder som er lite tilgjengelige, og at de ikke blir sett og hørt av myndighetene. Befolkningen som bor lengst ute på landsbygda i Nepal blir derfor ofte glemt når myndighetene skal bygge skoler eller sette i gang andre viktige tiltak. Det er heller ikke lett å klage eller få sin stemme hørt når man må reise dagesvis for å nå de som bestemmer.

De aller mest sårbare

I Nepal er mulighetene dine ofte bestemt før du blir født. Er du heldig fødes du inn i en høykastefamilie. Er du maksimalt uheldig fødes du som «kasteløs» kvinne med funksjonshemminger på landsbygda. Dalitene møter diskriminering på mange plan, og i alle deler av samfunnet. Fortsatt er det mange som oppfatter dem som «urørlige» - mennesker uten verdi.

Behandles du slik er det vanskelig å få sin stemme hørt, både i landsbyen og i møte med de nasjonale og lokale myndighetene.

Utviklingsfondets prosjekter retter seg mot ekstra sårbare mennesker. I prosjektene våre har vi fokus på såkalte kasteløse, på kvinner, på urbefolkningsgrupper og gamle jordbruksslaver. Skal Nepals framtid bli bærekraftig må alle med.

Klimasårbare landsbyer - lokale løsninger

Befolkningen på landsbygda i Nepal kjenner klimaendringene hardt på kroppen. Gjennom Utviklingsfondets prosjekter går folk sammen for å finne løsninger på miljø og klimaproblemer de har i sin landsby. Befolkningen går sammen i en klimatilpasningskomité, som lager en prioriteringsliste med tiltak og redskap de trenger for å tilpasse seg klimaendringene og trygge sin egen matsikkerhet. Utviklingsfondet og norske utviklingsinvestorer stiller midler til rådighet, slik at prosjektene kan realiseres.

Foto: Harald Herland

Vil du investere i et vannrør som sikrer en hel landsby tilgang til vann? Se mulighetene du har som utviklingsinvestor i Nepal

Kvinner i spissen for klima

Når landsbyene skal finne løsninger på klimaproblemene er det viktig at alle behov ivaretas - også kvinnenes. Tanka Bishwakarma jobber med å skape muligheter for Daliter og Tharuer i Bardiya, i Nepal. Han forteller at 65% av medlemmene i de lokale komitéene som jobber med klimatilpasning her er kvinner. Det er disse som bestemmer hva pengene skal brukes til. Gjennom prosjektet har det blitt laget vanningsanlegg, kvinnene får anledning til å kjøpe kyllinger, griser eller geiter og de får opplæring i landbruk og husdyrhold.

Den omfattende urbaniseringen og migrasjonen er også en viktig årsak til at gruppene her satser spesielt på kvinner, ifølge Tanka: "Vi prøver spesielt å nå kvinnene her. Mange av mennene er i byene eller utenlands og arbeider store deler av året."

Mer om de unge nepalske migrantene i Qatar kan du lese her

Organiserer seg for en bedre framtid

Skal sårbare grupper i sårbare områder få sin stemme hørt er det viktig å styrke lokale organisasjoner og demokratiske strukturer på grasrotnivå. Kooperativ, ungdomsklubber, klimatilpasningskomitéer og lokale frøbanker bidrar til å bygge aktive lokalsamfunn, og en plattform for økt kontakt med myndighetene.

- Vi hjelper dem med å organisere seg så de blir sett og hørt av myndighetene, forteller Tanka.

Klimatilpasning er en investering i framtiden

Klimatilpasning gir ringvirkninger også på andre områder. Barna tjener på at foreldrene får høyere inntekter, mer sikker mattilgang og ny kunnskap – da får de mulighet til å gå på skolen og foreldrene forstår viktigheten av utdanning.