En kronikk av Jan Thomas Odegard, leder for Utviklingsfondet. Publisert digitalt hos Nationen, 26. mai 2020.

Å organisere seg handler om å løse en oppgave i felleskap som man ellers måtte gjort hver for seg. På den måten har arbeidere krevd anstendige arbeidsvilkår, landbrukssamvirker hjulpet bønder gjennom tøffe tider, og sparebanker skapt sparemuligheter for personer med begrensede inntekter.

En småbondes hverdag 

Tenk deg at du lever på landsbygda i Etiopia. Du lever av det husdyrene dine, og det du selv klarer å dyrke på dine to hektar. Landet ditt opplever politiske reformer og uroligheter. I tillegg er området du lever i sterkt berørt av klimaendringene, som har ført til lange tørkeperioder og nye utfordringer for deg og din familie – som for eksempel gresshoppesvermene som nå herjer i store deler av Øst-Afrika. Og som ikke det var nok - på grunn av manglende transportmuligheter i forbindelse med koronakrisa klarer du ikke lenger å komme deg til markedet for å få solgt varene dine. De modne grønnsakene du har brukt de siste månedene på å dyrke frem står i fare for å råtne i åkeren.  

Du befinner deg rett og slett i en ekstremt vanskelig livssituasjon.

Invester i de gode felles-løsningene på korona-krisa i Etiopia. Bli utviklingsinvestor!

Foto: Harald Herland
Foto: Harald Herland

Sivilsamfunnet en nøkkel for langsiktig utvikling 

Poenget mitt er ikke å male et bilde av håpløshet, men formidle noe av den komplekse situasjonen mange av verdens fattige nå befinner seg i. Å endre en slik situasjon er ikke gjort i en håndvending – men jeg vet at det går.

Personlig er jeg overbevist om at et sterkt og inkluderende sivilsamfunn er en forutsetning for demokratibygging og den langsiktige samfunnsutviklingen. De er en viktig drivkraft for å gjøre mennesker og lokalsamfunn bedre rustet for å håndtere kriser og utfordringer. Derfor mener jeg at det å støtte opprettelsen av grasrotorganisasjoner – som spare- og lånegrupper, ungdomsklubber, lokale skoggrupper og samvirker – er blant det viktigste organisasjoner som Utviklingsfondet gjør.

Les også: Samhold gir styrke — Hvordan overleve klimakrisa.

Kunnskapsutveksling, bedre økonomi og mer makt sammen 

Organisasjoner kan hjelpe medlemmene sine med rådgiving, og være et sted for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling. Et samvirke kan være en viktig økonomisk trygghet, gjennom å sikre bedre gjennomslagskraft og forhandlingsstyrke, og bedre tilgang til kapital og tjenester. Med et aktivt og sterkt sivilsamfunn har lokalsamfunn i tillegg bedre muligheter til å jobbe opp mot lokale og nasjonale myndigheter.

I mitt arbeid har jeg sett hva guatemalske bondekooperativer betyr for inntektene til kaffeproduserende småbønder; hvordan medlemmene av en lokal frøbank i Etiopia kan bidra til å utvikle plantesorter som er bedre tilpasset klimaendringene; og hvor mye kvinnegrupper i Nepal kan bety for kvinners forhandlingskraft både i hjemmet, på markedet, og i landsbyen.

På samme måte som det kommer mye godt ut av din lokale idrettsforening, nabobygdas bygdekvinnelag og fagforeningen på arbeidsplassen. Organisering skaper samhold, felles løsninger og økt styrke i de fleste lokalsamfunn, enten det er her hjemme eller på landsbygda i Etiopia.

Foto: Harald Herland
Foto: Harald Herland

Langsiktig investering 

Når vi står overfor store problemstillinger er det lett å bli overveldet. Sult og fattigdom er en slik problemstilling. Klimaendringene en annen. Men vi har allikevel noen verktøy som vi kan bruke. Vi må jobbe både langsiktig og forebyggende, for å skape motstandskraft mot neste krise. Og så må vi stole på at mennesker selv vet hvor skoen trykker, og klarer å gjøre det som trengs med tilgang på litt støtte og de rette verktøyene.

Ved å organisere seg står både lokalsamfunn og enkeltmennesker bedre rustet til å håndtere utfordringer og kriser. Uansett om det er snakk om klimaendringer eller et virus. Det handler om å investere i de gode løsningene, sånn at flere kan klare seg bedre selv.