Regjeringen arbeider nå med en stortingsmelding om handel og globalisering. Den bør gå inn på de største utfordringene verden står ovenfor. Hva er de positive bidragene internasjonal handel og ulike globaliseringsprosesser kan bidra med, og hva er de negative? Hva slags politikk og tiltak er nødvendig eller egnet på disse områdene for å bidra til å løse noen av de alvorligste problemene i verden? Her er noen av dem, slik vi ser det:

  • Omtrent 840 millioner mennesker sulter og ytterligere mer enn 600 millioner får ikke nok mat til å leve et normalt aktivt liv. I tillegg er det 500 millioner mennesker som lider av alvorlig feilernæring. Hver dag dør over 20 000 mennesker av sult og sultrelaterte årsaker, derav over 8 000 barn. Samtidig dør omtrent 9000 mennesker hver dag av sykelig overvekt. Hva må til for å utrydde sult og alvorlig feilernæring?
     
  • Det er 1,2 milliarder mennesker som lever i ekstrem fattigdom og omtrent 3 milliarder mennesker som lever i fattigdom. Hva må til for å utrydde fattigdom?
     
  • Menneskeheten bruker over 50 % mer av jordas biokapasitet enn det som gjenskapes. Om alle skulle hatt det samme forbruket som gjennomsnittet i rike land, måtte vi hatt 4-5 planeter som jorda. Hvordan skal forbruket av fornybare naturressurser reduseres til det som er bærekraftig?
     
  • Millioner av mennesker rammes hardt i dag på grunn av klimaendringene. Det er nødvendig med drastiske reduksjoner av utslippene av klimagasser, spesielt i rike land. Hvordan kan det skje?
     
  • Forskjellene mellom rike og fattige i verden og innen de fleste land er enorm – og gapet øker. Vi som lever i høyinntektsland disponerer omtrent 27 ganger mer penger / verdier enn mennesker i lavinntektsland. De rikeste 1 % i verden eier omtrent 40 % av verdiene, de rikeste 10 % eier 85 %, de fattigste 50 % eier 1 %. Hvordan kan handel og prosesser knyttet til globalisering bidra til å redusere i stedet for å øke forskjellene?
     
  • Storselskapene får stadig større makt på bekostning av demokratiske institusjoner. I 2013 var det 167 land som hadde et lavere bruttonasjonalprodukt enn årsomsetningen til verdens største selskap etter omsetning, Wal Mart Stores. I følge Stockholm Resilience Centre er de negative miljømessige påvirkningene fra verdens 3000 største selskaper anslått til 14 000 milliarder kroner per år -cirka 12 norske statsbudsjett. Hvordan kan nasjonale og internasjonale demokratiske myndigheter ta tilbake en del av makten som selskapene har fått, og hvordan kan deres miljøødeleggelser reduseres?

Vi håper at regjeringen i den nye stortingsmeldingen om handel og globalisering svarer på de store utfordringene verden står ovenfor – og ikke bare nøyer seg med å svare på hvordan Norges økonomi kan styrkes?

Skrevet av Aksel Nærstad og Kari Helene Partapuoli, Utviklingsfondet
Artikkelen sto på trykk i Nationen 27. august 2014.