16. november arrangerer Utviklingsfondet og Spire filmvisning og debatt om klimaendringer og landbruk i Bergen. Les mer her: <a href=
16. november arrangerer Utviklingsfondet og Spire filmvisning og debatt om klimaendringer og landbruk i Bergen. Les mer her: http://bit.ly/1RIifDe
Nylig utga Utviklingsfondet rapporten
Nylig utga Utviklingsfondet rapporten "Bærekraftig matproduksjon i et endret klima". Last den ned her. http://bit.ly/1jYwucc

Skrevet av daglig leder Kari Helene Partapuoli og forfatter av Utviklingsfondets ferske klimarapport Siri Elise Dybdal.

Morgendagens flyktninger vil være mange. En stor del vil være fra Afrika sør for Sahara. De vil være på flukt fra klima, tvunget til å rømme fordi livsgrunnlaget har blitt borte - gjennom tørke og ørkenspredning, flom og havstigning - eller fordi landbruket de er avhengige av ikke har maktet å tilpasse seg klimaendringene.

Klimakrisen gjør det vanskelig for et økende antall mennesker å livnære seg i rurale områder. Flere millioner er allerede tvunget til å flykte fordi livsgrunnlaget i landområder som tidligere har blitt brukt til landbruk og husdyrhold blir borte. Dersom vi ikke satser mer på klimatilpasningstiltak i utsatte områder, er det en velbegrunnet frykt for at antallet mennesker som flykter fra ulevelige miljøforhold vil øke etter hvert som verden opplever effekten av klimaendringene. International Organization for Migration anslår at andelen klimaflyktninger vil være rundt 200 millioner i 2050.

Hvordan oppleves klimaendringene, og hva skal til for å møte dem? Velkommen til debatt i Bergen 16. november.

Fattigdom er en av faktorene som gjør mennesker spesielt sårbare overfor klimaendringer. De som ikke har trygg tilgang til mat, spesielt kvinner og urfolk, vil trolig bli hardest rammet.

Stabil tilgang til mat er en forutsetning for fredelig sameksistens verden over. Et stadig mer usikkert matvaremarked kombinert med klimaendringer vil ikke bare utfordre produktiviteten i landbruket, men også stabiliteten og inntektene i mange områder av verden som allerede har stor matmangel. Konflikt har mange og sammensatte årsaker, men manglende tilgang til mat, kamp om ressurser og høye matvarepriser øker risikoen for voldelige konflikter og krig, og kan være et forsterkende element i konflikter. Fattige blir mest skadelidende.

I dag lider 795 millioner mennesker av kronisk sult. Majoriteten av disse bor i utviklingsland, og den største andelen bor i Afrika sør for Sahara, hvor en av fire er underernærte. I tillegg regnes over to milliarder for å være utsatt for «the hidden hunger» - mangel på nok vitaminer og mineraler.

For å ha nok mat til et stigende antall mennesker, der en større gruppe i tillegg vil gå fra enkle, plantedominerte dietter til et mer variert matforbruk, er det nødvendig med en økning i bærekraftig matproduksjon – spesielt i de fattige delene av verden. FAO har anslått at dette vil kreve 60 prosent vekst i global produksjon av mat innen 2050.

I Afrika er det forventet at befolkningstallet vil øke med over en milliard innen 2050 til nærmere to og en halv milliard. Samtidig er FNs klimapanel redd for en drastisk reduksjon i matproduksjonen, spesielt i Afrika sør for Sahara, som følge av klimaendringer.

I denne delen av Afrika er en stor andel av befolkningen sysselsatt i landbruket. Hvis disse småskalabøndene får tilgang til klimasmarte landbruksteknikker, kan den økonomiske veksten i sektoren i dette området bli betydelig. Det forutsetter at veksten er inkluderende og skaper lønnsomhet og varige arbeidsplasser for lokalbefolkningen, samtidig som den ikke undergraver tradisjonelle rettigheter og eierskap til produktive ressurser.

I dag ser mange ungdommer i afrikanske land ikke lenger for seg en framtid i landbruket. De vet at foreldrene må arbeide hardt med lite å vise til. De drømmer om et bedre liv i storbyen eller kanskje å reise ut for å søke lykken. For mange unge som bor på landsbygda vil utbyttet fra landbruket være så lite at det vil være vanskelig å ha råd til å stifte familie. De ser ingen muligheter til et godt liv på landsbygda og velger oppbrudd.

En framtidig migrasjonsbølge fra Afrika til Europa på grunn av manglende livsgrunnlag, kan føre til store politiske utfordringer som også vil påvirke Norge. Vi ser allerede slike utfordringer med økningen av båtflyktninger fra Nord-Afrika til Europa. Mange av disse menneskene kommer fra land som er sterkt påvirket av klimaendringer.

FNs bærekraftmål for 2015-2030 slår fast at ekstrem fattigdom og sult skal utryddes innen 2030 og at vi skal oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og et bærekraftig landbruk, samt at vi skal handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene.

Virkemidlene for å oppnå dette har vi allerede.

FN mener at småskalabønder kan være med på å skape en ny og bærekraftig landbruksrevolusjon som kan løfte en milliard mennesker ut av fattigdommen. I tillegg er landbruket vesentlig for å kunne bekjempe ørkenspredning, bremse og reversere utarmingen av jord og stoppe tapet av biologisk mangfold.

Klimasmart landbruk som fører til økt avling og større biologisk mangfold i landbruket, har en særlig stor virkning på fattigdomssituasjonen på landsbygda. Men det er viktig at klimatilpasning har en helhetlig tilnærming som omfatter landbruksforskning, teknologiske løsninger, styrker kvinners posisjon og småbøndenes tilgang til kreditt, styrker institusjoner på lokalt og regionalt nivå og bedrer markedstilgangen. Slik kan klimasmart landbruk og klimatilpasningstiltak gjøre lokalsamfunn sterkere overfor både klimasjokk og økonomiske vanskeligheter.

Klimaendringer er en felles utfordring for verdens matsikkerhet. For å øke matsikkerheten og samtidig bremse flukten fra landsbygda, må vi satse på klimatilpasningstiltak – og vi må handle nå.

Verken i Norge eller internasjonalt har det blitt satset nok på klimasmart landbruk de siste tiårene. Bare tre prosent av norsk bistand er rettet mot landbruksutvikling. Norge har sin del av ansvaret for klimaendringene og det er et felles ansvar å støtte de samfunnene som tar den største støyten av miljøforurensingen.

Satsingen på et bærekraftig landbruk må økes og ses på som en del av et omfattende globalt utviklingstiltak. Norge bør gjennom sin betydelige bistandsinnsats gå i front og øke den økonomiske støtten til klimatiltak i landbruket i sør. Det må være mulig å bo på landsbygda i utviklingsland og produsere matvarer også for fremtidens generasjoner.