Her kan du laste ned og lese hele rapporten: Mat, krig og fred: Sårbare stater og matproduksjon
Her kan du laste ned og lese hele rapporten: Mat, krig og fred: Sårbare stater og matproduksjon
Morten Bøås er seniorforsker på NUPI og har lang erfaring fra forskning og feltarbeid i Sahel, Sentral-Afrika og Vest-Afrika. Han arbeider spesielt med problemstillinger knyttet til krig, konflikt og sårbarhet.
Morten Bøås er seniorforsker på NUPI og har lang erfaring fra forskning og feltarbeid i Sahel, Sentral-Afrika og Vest-Afrika. Han arbeider spesielt med problemstillinger knyttet til krig, konflikt og sårbarhet.

I praktisk politikk har sårbare stater blitt synonymt med krig, konflikt, terrorisme og transnasjonal sikkerhet.

Vi må ikke glemme at brorparten av verdens sårbare stater også er svært fattige. I notatet «Mat, krig og fred: Sårbare stater og matproduksjon» argumenterer Bøås for en bredere tilnærming til sårbare stater, som ser utover den umiddelbare sikkerhetssituasjonen og tar høyde for at staters sårbarhet også er nært knyttet til vanlige folks evne til både å livnære seg selv og til å produserer et overskudd.

De fleste er bønder

- De aller fleste av innbyggerne i sårbare stater er svært fattige, og avhengige av å dyrke sin egen mat. De er småbønder ikke fordi de har valgt det, men fordi de ikke har noen andre muligheter, sier Kari Helene Partapuoli, daglig leder i Utviklingsfondet.  

Antall mennesker som sulter i verden har økt til 815 millioner, og det er krig, konflikt og klimaendringer som er årsaken. Antall væpnede konflikter har blitt flere, noe som særlig har gått ut over matproduksjon og folks tilgang til mat og vann. Det gjelder særlig i land hvor det allerede er matmangel. Utviklingsfondet mener Regjeringen må ta innover seg at innsats i sårbare stater må ha fokus på matproduksjon.

Anbefalinger til norsk innsats i sårbare stater

I notatet argumenterer Bøås for at det er nødvendig å ha en storstilt internasjonal dugnad for verdens mest sårbare stater. Men dersom dette skal bli vellykket så fordrer det at vi må se på den underliggende årsakene knyttet til usikkerhet i levekår. Det er ikke nok å fokusere på sikkerhet og stabilitet.

Norge bør sørge for å:

  • Sikre at levekår, matproduksjon og landrettigheter kommer høyt opp på norsk og internasjonal agenda for bistand til sårbare stater

  • Bygge kompetanse rundt slike problemstillinger i de landene som er utpekt som samarbeidsland for norsk bistand til sårbare stater

  • Satse på ungdom som en ressurs i matproduksjon og at deres rett til land ivaretas

  • Umiddelbart øke satsingen på utvikling av klimatilpassede landbruksmetoder i samarbeid med forskningsmiljøet som arbeider sammen med lokale partnere i sårbare stater