Landdirektør for Utviklingsfondet i Etiopia bor og jobber i Etiopia og han innledet seminaret med å fortelle om hvordan det står til i Etiopia nå.

- En liten stund før jeg dro til Norge var jeg i Somali Regionen. Der er det aldri spesielt grønt og frodig i disse områdene, men nå er alt svidd. Det er tre regntider som har sviktet, eller delvis sviktet. Hundretusenvis av husdyr dør, både kameler, geiter, sauer og storfe. Og husdyr er livsgrunnlaget for de fleste som bor i disse områdene. En rekke andre områder er også rammet, både Afar, deler av Ahmara, sørlige deler av Tigray og østlige deler av Oromia. Det er en vanskelig og alvorlig situasjon, sa han.

Ifølge estimatene vil opp mot 15-20 millioner mennesker trenge matvarehjelp i løpet av 2016. Dette er veldig mange mennesker, la han til.

Dersom vårregnet nå i 2016 uteblir vil dette kunne bli en virkelig stor krise.

- Tilpass deg eller dø. Les Utviklingsfondets kronikk i NRK Ytring publisert 2. januar.


Panelet på Utvklingsmandag, (fra venstre) Knut Andersen fra Utviklingsfondet, Lemme Deste fra Norges Kristne Råd og Tor-Henrik Andersen fra Utenriksdepartementet bidro med mye kunnskap om Etiopia. Foto: Silje Marie Andersen.

Har skjedd før, og vil skje igjen

- Denne krisen er dessverre syklisk, og den gjentar seg av en rekke grunner sa Tor-Henrik Andersen fra Utenriksdepartementet da han fikk ordet.

- Men denne katastrofen er veldig stor. Ikke siden den store krisen i 1984-85 har like mange blitt rammet av tørke.

I nyere tid har det vært alvorlig tilfeller av tørke i 1972-74, 1984-85, 1991-92, 1994, 1999 og 2003. Den mest alvorlige av disse tørkekatastrofene var den i 84-85 som utviklet seg til en hungersnød hvor over 400.000 mennesker døde. Denne krisen ble verdenskjent da gruppa Band Aid under Bob Geldofs ledelse ga ut låta «Do They Know It’s Christmas» like før jul i 1984.

- De siste årene har tilfellene av alvorlig tørke kommet hyppigere og hyppigere, kanskje så ofte som hvert andre år la Andersen fra UD til og han understrekte at en del av utfordringene er kroniske.

- Matvaresituasjonen i Etiopia er vanskelig også i gode år. I et normalår mottar 4-6 millioner mennesker matvarehjelp. I et kriseår er det opp mot 8 millioner som mottar matvarehjelp, sa han.

Fattigdom er en viktig årsak til at tørken rammer Etiopia så hardt. Når folk har lite penger å rutte med har de begrensede muligheter til å kjøpe mat om deres egne avlinger svikter.

- Det er fortsatt rundt 25 millioner mennesker som lever under fattigdomsgrensen i Etiopia i dag sa landdirektør Andersen.

Viktig med en god respons

Så langt er det heldigvis veldig få som har omkommet, men i tiden framover er det avgjørende hvordan verdenssamfunnet svarer nå, sa landdirektøren og sa også noe om hva Utviklingsfondet gjør for å avhjelpe situasjonen.

- Utviklingsfondet jobber i flere av de rammede områdene. Vi har tatt noen av de midlene vi hadde planlagt å bruke på langsiktig utvikling, og i stedet brukt dem på nødhjelp. Vi har kjøpt dyrefôr, vaksinert dyr og vaksinert mennesker i tillegg til å distribuere matrasjoner til de mest sårbare, barn og gravide.

Lite informasjon tilgjengelig

- Et av de største problemene i denne situasjon er at vi ikke får tilgang på god informasjon. Ikke før i desember innrømmet Etiopiske myndigheter av situasjonen er alvorlig, sa Lemma Desta fra Norges Kristne Råd.

- Tidligere kriser i Etiopia har skjedd i en helt annen kontekst. Infrastrukturen var mye dårligere og i flere tilfeller, som på 80-tallet, var landet rammet av krig. Men nå har det gått 25 år, det er ti år siden siste krig og det har vært en storsatsning på landbruk. Jeg fatter ikke hvor dette går galt sa Desta.

Utviklingsfondets Knut Andersen sa seg enig i at det er utfordrende å få god informasjon om hva som skjer i Etiopia.

Etiopiske myndigheter holder ofte tilbake informasjon, og den informasjonen som kommer fra opposisjonelle etiopiere i andre land er ofte ikke troverdig det heller.

Bedre forberedt nå enn i 1984

Tor-Henrik Andersen fra Utenriksdepartementet understreket at den kraftige befolkningsøkningen i Etiopia har gjort landet ekstra sårbart for kriser.

-          Etiopias befolkning er omtrent doblet siden tørken i 1984-85. Det gir en sårbarhet som gjør at man må være forberedt på nye kriser i årene som kommer. Dessuten er befolkningsveksten størst i de områdene som rammes hardest av tørke, og den er størst på landsbygda.

Men samtidig som befolkningsøkningen har gjort det vanskeligere å svare på kriser, er både den etiopiske staten og det internasjonale samfunn i dag mye bedre rustet til å takle slike situasjoner enn tidligere.

-          Den etiopiske staten har gjort mye riktig i arbeidet med å bedre matvaresikkerheten i landet sa Tor-Henrik Andersen.

Så selv om dagens situasjon er alvorlig er det grunn til å tro at dagens tørke ikke vil få like alvorlige følger som den for 30 år siden.

Etiopia har god planleggingsevne, men har noen utfordringer med å sette ulik tiltak ut i livet. De har både begrenset kapasitet, og er ikke gode nok til å samarbeide med hjelpearbeidere og privat sektor. Dette er en grunn til at landets kapasitet til å fø egen befolkning er begrenset, sa Knut Andersen.

Forebygging av kriser

-          For å forebygge fremtidige tørkekatastrofer i Etiopia er det viktig med støtte til landbruk og klimaarbeid, sa Tor-Henrik Andersen fra UD.

Lemma Desta fra Norges Kristne Råd var enig i dette utsagnet, men ikke imponert over innsatsen.

- Norge satser alt for lite på landbruk i utviklingspolitikken, sa han.

Knut Andersen forklarte hvordan Utviklingsfondet fremmer klimasmart landbruk for å sikre økt matproduksjon under vanskelige forhold.

- Målet er å dyrke litt mer mat på det arealet man har til rådighet. Man tar vare på det lille vannet som kommer og gjør det meste ut av en regntid som varer i to-tre måneder.

Det er flere konkrete metoder for å gjøre dette.

For eksempel vil det under slike forhold være en fordel å ikke pløye. Det kan være vanskelig å overtale bøndene om å legge om metodene, men vi ser at dette faktisk gir bedre resultater.

Frykter smitteeffekt

Det er også en mulighet for at tørken i Etiopia kan virke negativt på andre land i regionen. De to nabolandene Somalia, som ikke har noen fungerende stat og Sør-Sudan, hvor det har vært borgerkrig se to siste årene. Dersom tørken i Etiopia blir alvorlig vil det kunne skape flyktningebølger som kan virke destabiliserende på en sårbar region.

Norge ga i fjor 50 millioner i humanitær bistand til Etiopia, men samtidig ga Norge dobbelt så mye til arbeid som kan forebygge slike kriser. Dette går til arbeid innen landbruk, miljøvern, vann og sanitær, sa Utenriksdepartementets utsendte. Han antok også at vil komme flere midler i år.

Flere blant publikum deltok i diskusjonen på twitter med #Utviklingsmandag. Her er noen av bidragene.