Vi husker alle fjorårets tørkesommer her hjemme. Det norske landbruket har ennå ikke hentet seg etter den påfølgende fôrkrisen. Ute i verden øker antall mennesker som sulter – mange av disse er selv småbønder som lever av det de selv produserer. Klimaendringene pekes ut som en av de viktigste årsakene.

Regnet svikter når det trengs som mest. Det regner altfor mye når det ikke skal. Temperaturen stiger, og plantesykdommer og skadedyr øker i omfang. Dette er den nye virkeligheten for alle som lever helt eller delvis av landbruket.

Selv om bønder er de som merker det først, angår klimaendringenes konsekvenser oss alle. Økende gjennomsnittstemperaturer skaper problemer for en rekke matvarer. En av verdens mest sårbare avlinger er kaffe. Målt i pengeverdi er kaffe en av verdens største eksportvare, og millioner av småbønder verden over lever helt eller delvis av kaffedyrking.

De fleste av oss tar nok for gitt at kaffen alltid vil være der. Men kan vi virkelig regne med det? Småbøndene som avhenger av kaffe som inntektskilde opplever allerede stor uforutsigbarhet i temperaturer og værmønster. I tillegg møter de stadig større problemer med nye plantesykdommer og skadedyr. Økende temperaturer gjør det vanskeligere å dyrke kaffe i lavtliggende områder.

Ifølge nylige studier fra The Climate Institute vil all dyrkbar mark til kaffeproduksjon halveres innen 2050. Dersom kaffeavlinger går tapt tar det minst tre år å bygge dem opp igjen. Kaffe risikerer å bli en truet råvare.

Klimasmarte muligheter

Samtidig som vi gjør alt vi kan for å redusere utslipp og begrense klimaendringenes skadevirkninger, må vi også håndtere de endringene som allerede er i gang. For å tilpasse verdens landbruk klimaendringer og unngå mangel på viktige råvarer er vi nødt til å investere i klimasmart jordbruk. Det handler om å gjøre landbruket mer robust i møte med endrede værmønstre, samtidig som vi tar vare på miljøet og sikrer bedre avlinger og god inntekt til bonden.

Investeringer må skje i produktenes verdikjede. Vi må satse på småskalabonden i førsteleddet. Det vil kreve en felles dugnad med innsats både fra næringslivet som handler råvarer, myndigheter som regulerende instans, og forbrukere som kan bidra ved å etterspørre varer som er ansvarlig produsert.

Regjeringen har meldt at det kommer en handlingsplan om bærekraftige mat-systemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk, som skal inkludere tiltak innen matsikkerhet og klimatilpasset landbruk. Dette er en unik mulighet til å ta klimasmarte valg og gå i trepartssamarbeid med organisasjoner og næringsliv. Det finnes mange gode initiativ og bærekraftige løsninger allerede.

Utviklingsfondet har jobbet i over 40 år med konkrete løsninger på klimautfordringer for å bekjempe sult og fattigdom. Fairtrade har i mer enn 30 år bidratt til et mer bærekraftig jordbruk for 1,66 millioner bønder og arbeidere gjennom krav til høyere råvarebetaling, tryggere arbeidsforhold og beskyttelse av miljøet. Regjeringen kan nå løfte frem og styrke disse.

Nøkkelen ligger hos småbonden

De fleste kaffeprodusentene lever i land som mangler både infrastruktur og statlig kapasitet til å tilpasse seg et klima i endring. Informasjonen om klimaendringer og opplæring i hvordan man kan omstille landbruket når sjelden ut til de som trenger det aller mest – småbøndene.

Verdens kaffeproduksjon avhenger av at småbonden styrkes. Norsk næringsliv som handler kaffe har vært opptatt av bærekraft og råvareknapphet en stund nå. Alle norske kaffehus har investert i sertifisering og sporingssystemer, noen mer enn andre. Selv om sertifiseringer bidrar til et mer bærekraftig jordbruk, ser vi at det trengs ytterligere samarbeid og ikke minst investeringer i hele verdikjeden for å tilpasse oss klimaendringer og dempe risiko for råvareknapphet.

Klimasmarte og ansvarlige verdikjeder må rett og slett bli et konkurransefortrinn, der småskalabønder satses på og løftes frem.

Jan Thomas Odegard,
leder for Utviklingsfondet

Annabelle Lefébure-Henriksen,
leder i Fairtrade Norge

Kronikken var på trykk i Bistandsaktuelt 13. mai 2019.