Klimaendringer er en av hovedårsakene til at sulttallene stiger. Klimaendringer merkes først og hardest av bønder over hele verden. Det merkes også i Norge. I fjor sommer var det for mye vann som skapte problemer, i år var det for lite vann. Ikke på 70 år har det vært en lignende tørke i Norge.

I fjor var også den verste tørken på over 70 år på Afrikas horn. Mange måtte flykte fra hjemmene sine på grunn av akutt mangel på vann, mat og fôr. Ingen andre sektorer er så fundamentalt avhengig av været som landbruket. Når regnet uteblir eller flommen kommer, så er det opplagt at verdens bønder får en langt mer utfordrende oppgave. Mange steder i verden vil det i fremtiden være vanskelig, nesten umulig å produsere mat på grunn av høye temperaturer og mer ekstremvær.

Samme dag som Regjeringen la fram statsbudsjettet for 2019 ga FNs klimapanel ut sin nyeste rapport. De slår fast at en temperaturøkning på to grader er farligere enn ventet, og at vi må gjøre alt vi kan for å begrense oppvarmingen til 1,5 grad. Men selv med store utslippskutt vil dagens klimagasser bli værende i atmosfæren i lang tid fremover. Derfor er det avgjørende at landbruket – både nasjonalt og globalt – tilpasses et klima i endring. Det krever tiltak både på den enkelte gård, på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Hva har vi i vente?

En nylig utgitt rapport fra Ruralis tar for seg klimaendringenes konsekvenser for global og nasjonal matproduksjon. Dette sier noe om hva slags tilpasninger vi må gjøre for å sikre verdens matforsyning. Sannsynligheten er stor for at klimaendringene vil føre til reduserte avlingsnivåer i flere av verdens viktige landbruksområder. Dette vil påvirke priser på både mat og fôr, noe som er dårlig nytt for importlandet Norge.

Norsk landbruk vil også påvirkes direkte. Vi kan forvente økte temperaturer og økt nedbør, særlig om høsten. Økte temperaturer kan virke positivt inn på vekstsesongen, men vi vil også måtte forvente nye utfordringer med for mye nedbør i innhøstingsperioden, og nye sykdommer og skadedyr. Blir det generelt varmere vil det også bety at når en tørkesommer kommer – slik som den vi fikk i år – vil den bli mer ekstrem.

Klimatilpasning ute og hjemme

I Norge er vi blant annet nødt til å sikre at vi kan håndtere økende nedbørsmengder, og vi må hindre tap og skade fra flom og ras. Norske bønder jobber allerede med å tilpasse seg. Man drenerer mer, kjøper vanningssystemer og prøver ut et mangfold av frø. Dette samtidig med at bønder tilpasser driften sin i en mer klimavennlig retning. Norske bønder vil ha klimatilpasning høyt på prioriteringslisten fremover. Det er helt nødvendig både for å håndtere nye skadedyr og sykdommer, og endringer i temperatur, nedbørsmengde og vekstsesong.

Dette er fullt mulig i et av verdens rikeste land, med godt utbygget infrastruktur og stor statlig kapasitet. Verre er det for verdens småbønder i fattige land.

Mange av verdens fattigste og av de som sulter er bønder i utviklingsland. For de er situasjonen allerede svært alvorlig, og klimaendringene en langt større trussel. Småbønder som er direkte avhengig av landbruket for sin egen og sin families overlevelse er ekstremt sårbare.

Med relativt enkle grep er det mulig å redusere denne sårbarheten. Økt kunnskap om bærekraftige jordbruksteknikker, tilgang til lokalt tilpassede såfrø og plantesorter som er bedre tilpasset tørt eller vått vær, og hjelp til å organisere seg, gjør det mulig for disse bøndene å stå bedre rustet i møte med både ekstremvær og andre kriser.

Norge kan bidra

Norge kan bidra til dette gjennom sin utviklingspolitikk. Nok og næringsrik mat er en forutsetning for god helse og evnen til å lære. Landbruket sysselsetter majoriteten av arbeidstakere i Norges samarbeidsland. Dersom Norges satsinger på helse, utdanning og næringsutvikling skal lykkes er matsikkerhet og landbruk avgjørende. I tillegg er det tvingende nødvendig at verdens matproduksjon raskt gjøres i stand til å møte utfordringene klimaendringene fører med seg.

Utviklingsminister Nikolai Astrup sier han er bekymret for at antall underernærte øker. Derfor jobber hans departement med en handlingsplan for bærekraftige matsystemer. Men i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 blir ikke landbruksbistand tilstrekkelig prioritert. Bevilgningene svarer ikke til utfordringene verden står ovenfor.

Norge må ta globalt lederskap i kampen for å bekjempe sult og klimaendringer. Klimatilpasning i landbruket må til dersom verdens bønder skal klare å produsere mat i framtiden.

Jan Thomas Odegard, leder i Utviklingsfondet
Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag
Ellen Krageberg, leder i Norges Bygdekvinnelag
Tora Voll Dombu, leder i Norges Bygdeungdomslag

*​Kronikken var på trykk i Nationen 16. oktober 2018.