Vi vet at mange mennesker i utviklingsland allerede kjenner konsekvensene av klimakrisa på kroppen. En krise de ikke har bidratt til å skape. Mange rike land har sagt at de vil og må gjøre noe med klimatilpasning, men de nøler med å bruke penger på bistand til fattige mennesker på landsbygda. Mer klimatilpasning må skje der hvor menneskene er mest sårbare – på landsbygda, hvor fattige mennesker bor.

Viktigst av alt: Mennesker som rammes hardest av klimakrisa vet best hva de trenger for å tilpasse seg den. Derfor må vi investere i deres løsninger. Når folk har eierskap til løsningene får vi  også bedre prosjekter - og høyere avkastning på de investerte midlene. 

Vil du bidra til at en hel landsby kan tilpasse seg klimaendringene? Bli utviklingsinvestor i Nepal og invester i lokalbefolkningens egne klimatiltak

Klimatilpassede landsbyer

Sammen med partnere i Afrika, Asia og Latin-Amerika har Utviklingsfondet utviklet en metode for klimatilpasning der lokalbefolkningen selv peker på utfordringer klimakrisa har for deres landsby, og kommer med forslag til hvordan disse skal løses. Utviklingsfondet bidrar med økonomisk støtte og faglig veiledning, men ansvaret for gjennomføringen ligger hos innbyggerne og baserer seg som regel på felles innsats og dugnad. Sammen gjør vi landsbyen bedre tilpasset klimaet, det blir lettere å drive landbruk og inntektene øker.

Foto: Harald Herland

Når landsbyen skal tilpasse seg klimaendringene er det viktig at alle stemmer blir hørt. Sabita Pariyar er leder for komiteen som jobber med klimatilpasning i sin landsby i Bardiya-distriktet i Nepal. Hun forteller at komiteen har blitt en viktig arena for likestilling.  

- Tradisjonelt skal vi kvinner holde oss i huset, men med klimatilpasningsprosjektet får jeg og de andre jentene sjansen til å delta og bestemme. Vi lærer å organisere oss og kan fortelle de som bestemmer hva vi trenger – og vi blir hørt!

Klimatilpasning på en, to, tre

Metoden er basert på deltagelse og innebærer tre trinn: 1) kunnskap og analyse, 2) planlegge og gjennomføre, og 3) opprettholde og videreføre.

1. Kunnskap og analyse

Kvinner og menn på landsbygda bruker sine egne erfaringer for å analysere hvordan klimaendringer truer deres levekår. Eksperter bidrar med å knytte erfaringene opp mot kunnskap om klimaendring. Etter analysen diskuterer de lokale hvordan de kan redusere de negative konsekvensene. Resultatet blir dokumentert for bruk i neste trinn.

2. Planlegge og gjennomføre

Landsbyboerne beslutter hva de i fellesskap skal gjøre for å redusere sårbarhet for klimaendring. Utviklingsfondet bidrar med begrensede midler under forutsetning av at lokalsamfunnet tar ansvar for planlegging, gjennomføring og forvaltning av midlene. Prosjektet bidrar med råd om hvordan pengene skal forvaltes på en forsvarlig måte. Lokalt eierskap er nøkkelen - kollektive handlinger og kollektivt ansvar må ha en sentral rolle.

3. Opprettholde og videreføre

Utviklingsfondet støtter lokalsamfunn i oppstartsfasen av klimatilpasning på landsbygda, men har som mål at myndighetene i landet selv tar ansvar og støtter tiltakene videre. I Nepal implementeres planene implementeres i nært samarbeid med, og støttes ofte også økonomisk, av lokale myndigheter. Dette er lettere når befolkningen har en godt dokumentert sårbarhetsanalyse og en prioritert plan. Da viser de at de kan gjennomføre prosjekter i felleskap og bruke tilgjengelige ressurser fornuftig og forsvarlig.

Du kan investere i lokale løsninger på globale problemer - bli utviklingsinvestor!