Jan Thomas Odegard er daglig leder i Utviklingsfondet.
Jan Thomas Odegard er daglig leder i Utviklingsfondet.

Klimaendringene rammer småbønder i fattige land først og hardest. Antall mennesker som sulter i verden øker for tredje år på rad. Det er nå over 820 millioner mennesker som ikke har nok mat. 

- For å bruke et klassisk uttrykk: Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Vi kommer ikke til å klare å utrydde verken sult eller fattigdom, eller stoppe klimaendringene, uten en betraktelig større innsats fra rike land som Norge. Store ord er ikke nok. Norge gjør rett og slett ikke sin del av jobben, sier Odegard.

Tar ikke lederskap

- Norge har med handlingsplanen for bærekraftige matsystemer bestemt at de skal ta internasjonalt lederskap på feltet, som betyr en satsing på klimatilpasset landbruk for å bekjempe sult og fattigdom. Det gjør de ikke med dette budsjettet. Det store flertallet av befolkningen i Norges samarbeidsland lever av landbruket. Vi mener derfor at minst 10 % av bistandsbudsjettet bør gå til klimatilpasset landbruk, fortsetter Odegard.

I fjor økte Regjeringen bistanden til klimatilpasset landbruk med 60 millioner kroner. Det skjedde etter at Utenrikskomiteen spesifikt ba Regjeringen om å trappe opp innsatsen på feltet. Nye 100 millioner i årets budsjett er ikke tilstrekkelig for å oppnå målsetningene Regjeringen selv har satt.

Landbruket er en nøkkelsektor for å bekjempe sult og fattigdom, men har over de siste 30 årene blitt stadig nedprioritert av internasjonale finansinstitusjoner og donorland, Norge inkludert. Med den nye handlingsplanen skulle det endelig komme en større satsing. Foreløpig er det mest store ord og lite handling.

Tiden renner ut for å nå bærekraftsmålene

Den globale tilpasningskommisjonen kom nettopp med rapporten “Adapt now: A Global Call for Leadership on Climate Resilience”, hvor det anslås at det akutte finansieringsbehovet til klimatilpasning er på 16 000 milliarder kroner. Den globale etterspørselen etter mat vil øke med 50 % og avlingene vil gå ned med 30 % dersom vi ikke tar dette på alvor nå. En mer bærekraftig matframtid kommer til å kreve store investeringer i forskning og utvikling av landbruket. Investering i klimatilpasning nå kan gi fire til tidoblet avkastning i forhold til framtidig kostnader som følge av klimaendringer.

De over 500 millioner småbonde-husholdene som er mest truet av klimaendringer trenger en større innsats enn det som ligger i statsbudsjettet. Det at Norge endelig støtter FNs tilpasningsfond med 50 millioner er positivt. 200 millioner til det klimatilpasning gjennom det Grønne Klimafondet er bra, men ikke noe nytt da det er en del av doblingen av støtten som ble lovet i 2016.

Det haster med klimatilpasning i landbruket for de mest sårbare. De som har bidratt minst til klimaendringene er også de som rammes hardest. Dette ser vi gang på gang – i september varslet FN at vi står ovenfor en potensiell ny sultkrise i Somalia hvor over 6 millioner mennesker kan stå uten nok mat innen utgangen av året. Årsaken er at ustabile værmønstre og klimasjokk har gjort årets avlinger 70 % lavere enn normalt.

Det trengs langt større innsats dersom målene Norge har satt seg skal nås. Ingen andre sektorer er så fundamentalt avhengig av været som landbruket. Forslaget til årets statsbudsjett tar ikke dette på alvor. Med et rekordstort bistandsbudsjett burde klimatilpasset landbruk fått større plass.

Kontakt:
Jan Thomas Odegard
Daglig leder i Utviklingsfondet 

23 10 95 82 / 414 94 044
jan.thomas@utviklingsfondet.no