Innlegget er et svar på Norfund sitt innlegg i Bistandsaktuelt 3. november. Skrevet av daglig leder Kari Helene Partapuoli og informasjonsrådgiver Siri O. Kvalø

De siste sju års erfaringer har lært oss at tålmodighet og kompetanse er avgjørende for å unngå dyre feil, skriver Norfund i Bistandsaktuelt 3. november. De har vurdert å legge ned satsingen på landbruksinvesteringer, men konkludert med at det er riktig og viktig å fortsette på grunn av sektorens betydelige rolle for fattigdomsbekjempelse. Vi er enige og positive til Norfunds landbrukssatsing – nettopp fordi landbruk bekjemper fattigdom. Regjeringen har nå lagt fram forslag om å kutte kraftig i langsiktig bistand til fordel for humanitær hjelp. Det kan vise seg å bli en svært dyr feil.

Langsiktig nedprioritering

Verdensbanken er blant aktørene som slår fast at vekst i landbruket er mer enn dobbelt så effektivt for å bekjempe fattigdom som vekst i hvilken som helst annen sektor. På det afrikanske kontinentet er det som Norfund skriver et stort behov for modernisering og effektivisering av landbrukssektoren.

Lokal matsikkerhet er imidlertid avhengig av mangfold. Produksjon kun for eksport er en dårlig strategi for fattige småbønder. Men det ene utelukker heldigvis ikke det andre.

Landbruket i Afrika er en nøkkelsektor som de over de siste 30 årene har blitt nedprioritert av både internasjonale finansinstitusjoner og donorland, Norge inkludert. Konsekvensene av denne politikken er at landbrukssektoren på kontinentet står dårlig rustet til å møte de store utfordringene som kommer. Norge kan ikke gjøre alt. Men de globale utfordringene vi står ovenfor krevet en større innsats og satsing på landbruksbistand.

Den historiske neglisjeringen av afrikansk landbruk er trist. Men det gjør også at landbruket har store muligheter og et enormt uutnyttet potensial for produktivitetsvekst.

Sats på landbruket for å unngå framtidige kriser

Landbruket er fundamentalt avhengig av værforholdene som avgjør sesongens produksjon. Klimaendringer gjør det vanskeligere å produsere mat. FNs klimapanel advarer mot dramatisk nedgang i matproduksjonen som følge av klimaendringene.

Kombinert med en raskt økende befolkning skaper dette store utfordringer i årene som kommer. Dersom fattige småbønder skal kunne klare å overleve av landbruket må de få opplæring i, og muligheten til å tilpasse seg, klimaendringene som kommer.

Tørken som nå rammer store deler av det nordlige Etiopia er et illustrerende eksempel. Over åtte millioner mennesker sulter, og krisen forventes å fortsette i 2016. Denne krisen kunne vært langt mindre alvorlig dersom en langsiktig satsing på bærekraftig landbruk, gode vanningssystemer og målrettet klimatilpasning hadde vært på plass.

Regjeringen legger nå opp til å nedprioritere langsiktig bistand til fordel for humanitær hjelp. Men langsiktige satsinger er nødvendig nettopp for å hindre at de humanitære krisene blir større.

Norges ambisiøse satsninger innen utdanning og helse vil ikke oppnås uten samtidig å forsterke innsatsen på landbruk. I dag er det omtrent 800 millioner mennesker som sulter, og over to milliarder mennesker som lider av alvorlig mangel på vitaminer og mineraler. Denne 'skjulte sulten' kan gi varige og uopprettelige helseskader. De første 1000 dagene av barnas liv, målt etter unnfangelse, er av avgjørende betydning. Nok og ernæringsrik mat er en forutsetning for både god helse og for evnen til å lære. Underernæring fører til nedsatte kognitive evner, og er også årsaken til nesten halvparten av alle dødsfall blant barn under fem år. Det er åpenbart at mat, helse og utdanning må sees i sammenheng. Landbrukssektoren må utvikles og styrkes.

Bærekraftig utvikling

Den afrikanske union har satt seg ambisiøse mål om å nå 25 millioner småbønder med klimasmart landbruk innen år 2025. Norge har i år undertegnet en samarbeidsavtale med AU som blant annet skal sikre bærekraftig utvikling. Det vil vanskelig kunne oppnås uten en større satsing på landbruket.

Norfund er en viktig aktør og kan spille en betydelig rolle for utvikling av landbruket og bidra til fattigdomsbekjempelse. Investeringer gjennom lokale og nasjonale samvirkeforetak er en investeringsmodell som kan ha god effekt for småbønder. Økt satsing på videreforedling vil gi bøndene flere muligheter til å selge produktene sine, og samtidig bidra til at de sitter igjen med en større del av overskuddet selv. Denne effekten blir større med et tettere samarbeid med sivilt samfunn. Det er et samarbeid vi ønsker velkommen. Noen utfordringer løses best med investeringer, andre løses best ved utviklingsprosjekter.

Med oppskalert og koordinert innsats fra både norske sivilsamfunnsorganisasjoner og aktører som Norfund kan Norge spille en viktig rolle for å sikre matsikkerhet på det afrikanske kontinentet.