Med «belgfrukter» menes de tørre fruktene vi høster fra planter i belgvekstfamilien, slik som erter, linser og bønner. De er ganske så spesielle. De er rike på protein, de er hardføre og lagringsdyktige, og ikke minst gjødsler de seg selv gjennom et finurlig samarbeid med en type bakterier, som forsyner planten med nitrogen direkte fra luften. FN har derfor bestemt å gjøre 10. februar til verdens dag for belgfrukter. Dette for å øke folks kunnskap og oppmerksomhet rundt dem som en del av en bærekraftig matproduksjon, og et næringsrikt og miljøvennlig kosthold.

Vinn-vinn på den malawiske landsbygden

Laston og Florence Mphepo fra Malawi dyrker bønner på sin gård. Bønnene er en viktig del av deres mangfoldige gårdsdrift. De nitrogenfikserende plantene bidrar til å bygge opp næringsinnholdet i jorda. I tillegg er bønnene som høstes næringsrik mat. Vinn-vinn!

rensing av bønner, Malawi

Laston og Florence renser bønnene ved å fjerne skallene for hånd. Foto: Tine Poppe

Viktig med mangfold

I tillegg til bønner dyrker Laston og Florence en rekke andre ulike vekster. De planter frukttrær i åkeren for å holde bedre på vannet. De produserer honning med egne bikuber som de selger på det lokale markedet. Kua deres gir verdifull gjødsel. Slik klarer de å ta vare på jorda samtidig som avlingene – og inntektene – øker. Det betyr bedre muligheter til å gjøre videre investeringer på gården og skape en bedre fremtid for seg selv og resten av familien. 

Les også: Med frø som valuta

Bærekraftig matproduksjon, belgfrukter

Disse perlene er bra for jorda og er i tillegg hardføre, lagringsdyktige og en kilde til protein. Foto: Tine Poppe

Modellbønder går foran

Laston er en av Utviklingsfondets modellbønder. Det betyr at han har fått opplæring i bærekraftige og klimatilpassede landbruksteknikker. Han har også fått kursing i hvordan man best mulig kan videreformidle kunnskapen. Han har nå 31 følgebønder som han har ansvar for og som lærer fra ham.

De aller fleste bønder i Malawi har ikke annen agronomisk kunnskap enn den de har lært av sine foreldre og naboer. Mange mangler helt tilgang på rådgiving. På toppen av dette gjør klimaendringene det stadig vanskeligere. Når regnsesongen er uforutsigbar og regnmønsteret endrer seg, så blir behovet for ny kunnskap enda større. 

- Det beste med å være modellbonde er at jeg kan hjelpe andre i lokalsamfunnet til et bedre liv, sier Laston.

Les også: Leder an i kampen mot klimaendrinene

bærekraftig_landbruk_mangfold_Malawi

Med mangfold i åkeren står småbønder bedre rustet i møte med klimaendringer og vanskeligere dyrkingsforhold. Laston og Florence dyrker både belgvekster, frukttrær og andre matvekster på sin gård. Foto: Tine Poppe

Invester i en bedre verden – for alle

Hvert år investerer Utviklingsfondet i prosjekter som bidrar til at mennesker og lokalsamfunn kommer seg ut av sult og fattigdom. Målet er å gjøre småbønder bedre rustet til å møte nye utfordringer fra ekstremvær og vanskeligere dyrkingsforhold. Denne jobben kan du være med på. Bli utviklingsinvestor.