Usexy landbruksbistand?

På Utviklingsmandag i mars var temaet landbruksbistand og hvorvidt Norge kan og bør drive med slikt. Har vi noe komparativt fortrinn her? Og spiller det egentlig noen rolle?

Chr. Anton Smedshaug, leder av AgriAnalyse, innledet debatten som ble arrangert i samarbeid med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Utviklingsmandag er en fast seminarrekke som arrangeres av Utviklingsfondet. Følg med på Twitter: #Utviklingsmandag
 

Disse møttes til debatt mandag 7. mars. Øverst fra venstre: Lars Fr. Stuve, Kristin Ianssen, Knut Storberget og Kari Helene Partapuoli.
Disse møttes til debatt mandag 7. mars. Øverst fra venstre: Lars Fr. Stuve, Kristin Ianssen, Knut Storberget og Kari Helene Partapuoli.
Bondelaget har siden 2013 samarbeidet med Utviklingsfondet om et prosjekt for økt matproduksjon og bærekraftig landbruk i Malawi. Organisering av kooperativer, opplæring i bærekraftige landbruksmetoder og etablering av lokale frøbanker er blant aktivitetene.
Bondelaget har siden 2013 samarbeidet med Utviklingsfondet om et prosjekt for økt matproduksjon og bærekraftig landbruk i Malawi. Organisering av kooperativer, opplæring i bærekraftige landbruksmetoder og etablering av lokale frøbanker er blant aktivitetene.

Norge har ikke et komparativt fortrinn innen landbruk og bør derfor ikke drive med landbruksbistand, hevdet SVs utviklingsminister Erik Solheim i sin tid. Det har han fått en del tyn for. Så også på kveldens Utviklingsmandag på Litteraturhuset i Oslo. En fullsatt kjeller fikk med seg diskusjonen om hvorvidt Norge kan landbruk godt nok til å drive med landbruksbistand, og om det uansett er såkalte komparative fortrinn hos giverland som skal diktere bistandsmottakeres behov.

Start en ny krig

– Det er vanskelig å få landbruk på den utviklingspolitiske agendaen i Norge, sier Kari Helene Partapuoli, før hun viser kampanjefilmen der Utviklingsfondet maner til krig mot fattigdom med landbruk som våpen.

– Krigsretorikk er et sterkt virkemiddel, men jeg tror det er nødvendig for å vekke oppmerksomhet.   

Når målet med norsk utviklingspolitikk er å redusere fattigdom mener Utviklingsfondet at en satsning på landbruk er smart og nødvendig. Det må synliggjøres for beslutningstakere. Men så er det altså slik at Norge liksom ikke skal være gode nok på landbruk, og da spesielt tropisk landbruk, til at det er verdt å konsentrere krefter og bistandspenger dit. Mener noen.    

Den norske modellen

Når Christan Anton Smedshaug, leder av Agri Analyse, har dratt gjennom sin presentasjon om den norske landbruksmodellen, synes det ganske åpenbart at Norge i alle fall har landbrukskompetanse nok til å tilbakevise at landbruksbistand er noe vi ikke burde drive med fordi vi ikke har noe å komme med.

– Norge er et av landene i verden som opprettholder en sterk landbrukspolitisk verktøykasse, sier han, og nevner blant annet tollvern, omsetningsloven og samvirkemodellen som gode eksempler på hvordan Norge har lykkes med organiseringen av landbruket. Politiske virkemidler er også helt avgjørende for å kunne drive lønnsomt familiejordbruk i utviklingsland, mener han. 

– Vi må slå ring om den norske modellen, sier Knut Storberget, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av næringskomiteen, og understreker at landbruk er noe av det aller viktigste man kan drive med i politikken. Han vil ikke være med på at landbruk er usexy.

– jeg håper at økning av landbruksbistanden blir en del av Arbeiderpartiets program framover, sier han og trekker fram støtte til internasjonal landbruksforskning og tilgang på såkorn som felt hvor Norge gjør og kan gjøre en forskjell.   

Mer pop her

Administrerende direktør i Felleskjøpet, Lars Fr. Stuve, mener at landbruk er høyere på den politiske agendaen nå enn det var da han begynte å jobbe i Felleskjøpet for 18 år siden.

– Jeg opplever at det i dag er bred forståelse for at landbruk er et viktig område, sier han og lurer på om ikke klimadebatten har gitt litt ekstra drahjelp.

Også Kristin Iannsen, nestleder i Norges Bondelag, synes at bondens status i Norge er på vei opp.

Men til tross for at interessen for landbruk kanskje er økende innenfor norsk politikk, mener Kari Helene Partapuoli at det ikke reflekteres på bistandsfeltet.

– Folk som jobber med miljø og bistand er opptatt av landbruk, men det gir ikke gjenklang hos beslutningstakere, sier hun.

Og selv om hun syns det er fint om det at landbruk er høyere på agendaen i Norge også fører til mer interesse for å gi bistand til landbruk, mener hun at det ikke burde være en slik sammenheng: 

– Bistand bør handle om utviklingslandenes behov og ikke norske politikeres forfengelighet.

Bondemakt

Lars Fr. Stuve mener det er viktigere å snakke om hvordan utviklingslandene kan utnytte sine komparative fortrinn, for eksempel tilgang på store jordbruksarealer som i Mosambik, og bygge utvikling på egen verdiskaping. At ikke Norge har noe å bidra med på landbruksfeltet i utviklingsland er han helt uenig i:   

– Vi har masse kompetanse å bidra med, kanskje ikke så mye på tropisk landbruk, men vi har kompetanse på å bygge bondemakt, sier han.  

Og hvis det er en ting alle kveldens panellister synes å være enige om, så er det kanskje dette; at bonden og bøndenes organisasjoner i utviklingsland må få mer makt. Det er helt essensielt for å avskaffe fattigdom. Og det er noe Norge både kan og skal bidra til.