Den stille sulten

Per i dag lever over 800 millioner kvinner, menn og barn med sult. I tillegg er nesten to milliarder mennesker rammet såkalt «skjult sult». Det vil si at de er enten kronisk underernærte eller feilernærte i den forstand at de mangler viktige næringsstoffer som for eksempel jern eller vitamin A. Mangel på næringsstoffer kan over tid gi uopprettelige helseskader.

Sult dreper omkring ni millioner mennesker hvert år, og omtrent halvparten av alle dødsfall blant barn under fem år kan knyttes til under- og feilernæring. Sult og feilernæring regnes som den største helsetrusselen på verdensbasis – større enn HIV/AIDS, malaria og tuberkulose til sammen.

De aller fleste av dem som sulter i dag bor i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Afrika sør for Sahara er det kontinentet hvor den største andelen av befolkningen sulter, mens det i Asia og Stillehavslandene lever det høyeste antallet mennesker som sulter.

Underernæring får store konsekvenser

Underernæring er blant de største utfordringene for global utvikling. I Asia og Afrika forårsaker det gjennomsnittlig 11% tap av årlig brutto nasjonalprodukt (GDP). Sult hemmer produktiviteten til voksne arbeidstakere, og det gjør et lands muligheter for økonomisk vekst dårligere. Det gir store samfunnsmessige konsekvenser.

For dårlig ernæring har stor effekt på barns fysiske og kognitive utvikling. Det er de første tusen dagene, målt fra unnfangelse, som er de aller viktigste for et barns videre utvikling. Det er her mye av utviklingen skjer. Ett av fire barn under fem år i verden er enten så undervektig at det er direkte helseskadelig, eller er for kort for alderen (veksthemning). Begge deler er symptomer på underernæring. Over 90 prosent av hjernen utvikles i løpet av et barns fem første leveår. Dersom barnet i løpet av disse årene får for lite mat kan det bli merket for livet.

Som følge av klimaendringer som gir ustabile værforhold og sviktende avlinger forventes en forverring i andelen underernærte i tiden framover.  Landbruket er en viktig del av løsningen på under- og feilernæring.

For å redusere sult og feilernæring hos fattige småbønder må produktiviteten i landbruket økes. Klimasmarte landbruksteknikker har vist seg å være effektive for å øke matproduksjonen for de fattigste. Men selv om det finnes løsninger har småbønder ofte dårlig tilgang til teknologi og kunnskap om dyrkningsteknikker, dyrehold og ernæring. Opplæring i ernæring og bærekraftig landbruk legger et grunnlag for nok, variert og næringsrik kost til familien gjennom hele året. Et sunt og mett barn tar til seg læring bedre, og et effektivt og innbringende landbruk reduserer behovet for at barna jobber på gården i stedet for å gå på skolen.  

Mat, helse og utdanning må sees i sammenheng.

Hvordan jobber Utviklingsfondet med ernæring?

Utviklingsfondet jobber for å bedre tilgangen til nok og sunn mat til fattige mennesker på landsbygda. Ernæring er derfor en viktig komponent i arbeidet vi gjør. Dette gjør vi gjennom å bidra til at fattige bønder får økt sin produksjon og at de dyrker flere ulike matplanter slik at muligheten for et sunt og variert kosthold øker. Menneskene vi samarbeider med får opplæring i hvordan de kan lage, lagre og bruke mat som er spesielt næringsrik, slik at ikke verdifulle næringsstoffer forsvinner fra åker til matbordet. Det å sørge for at folk har stabil tilgang til vann og kunnskap om hygiene er andre viktige faktorer i arbeidet vårt med ernæring. Sammen med lokale bønder, kooperativer og skoler jobber vi også med skolematordninger. Her har vi samarbeidet med ernæringseksperter for å lage skolemenyen.

I tillegg til dette jobber Utviklingsfondet for å påvirke politiske rammeverk slik at bønders rettigheter styrkes og flere får tilgang til nok og sunn mat.