Brorparten av innbyggerne i sårbare stater er avhengige av selvbergingslandbruk. En systematisk innsats for å oppnå langsiktig matsikkerhet i sårbare stater henger derfor tett sammen med både forebygging av og respons ved sultkatastrofer.

Sult i krig og konflikt

Sult og konflikt er kriser som forsterker hverandre. Før krigen brøt ut i Syria opplevde landet den verste tørken på mange hundre år[1]. Avlinger sviktet og over 80 prosent av husdyrene døde som følge av tørken. Den påfølgende flukten fra landsbygda og inn til byene regnes som en medvirkende årsak til konfliktene som oppstod i 2011. Senere har krigen i Syria utviklet seg til den største flyktningkrisen verden har sett siden andre verdenskrig.

Sult og fattigdom er ofte forbundet med konflikt. Gitt at sårbare stater i all hovedsak er land hvor landbruk spiller en sentral rolle, er spørsmål om matsikkerhet, landrettigheter og statens sårbarhet nært knyttet sammen.

Krig og konflikt har ofte katastrofale konsekvenser for befolkningens tilgang til mat. En vanskelig sikkerhetssituasjon og mangel på ressurser gjør ofte at den lokale matproduksjonen i krigsområder stopper opp. Samtidig kan det være vanskelig å frakte mat inn utenfra, og prisene på den maten som er tilgjengelig stiger så dramatisk at de færreste har råd til den. Det er derfor ofte ikke våpen, men sult som dreper flest mennesker i en konflikt. Dersom hele systemet for matproduksjon bryter fullstendig sammen, kan en konflikt påvirke sultsituasjonen i et område også i lang tid etter at den er over.

Forberedelser er nøkkelen

Dette betyr at det er nødvendig å tenke på forberedelser dersom verdenssamfunnet skal komme raskt i gang igjen med gjenoppbygning etter krig og konflikt. Tilgang til såfrø er et av de nødvendige tiltakene som krever forberedelse i forkant.

En av de viktigste årsakene til at folk knytter seg til voldelige grupper er arbeidsledighet og manglende muligheter for ungdom. På landsbygda i utviklingsland får et stort flertall av befolkningen sin inntekt fra landbruk. Vold kan forebygges ved å skape flere arbeidsmuligheter innen matproduksjon og videreforedling av landbruksprodukter.

Et av de viktigste stegene for å gjenoppbygge land etter konflikt eller alvorlige naturkatastrofer er å få i gang matproduksjonen igjen. Det er lang større sjanse for at konflikter blusser opp igjen dersom befolkningen mangler tilgang til mat og vann. I løpet av en ti-års periode er det 40 % større sjanse for at konflikter gjenoppstår dersom det er manglende matsikkerhet i landet, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk.

Det er ikke tilfeldig at en rekke væpnede grupper som det internasjonale samfunn definerer som terrorister opererer i områder med sårbare stater. Dette ser vi i hele Sahel-beltet, i Somalia, i Irak og Syria, og i Afghanistan. I de samme områdene finner vi også betydelig kriminalitet knyttet til smugling av alt fra våpen og narkotika til mennesker på flukt.

Siden de fleste land som per i dag defineres som sårbare også er svært fattige må en politikk ovenfor sårbare stater som skal en bærekraftig og langsiktig effekt ha et langsiktig fokus på matproduksjon. Kortsiktige nødhjelpstiltak må ikke komme på bekostning av langsiktig utviklingsassistanse.

Les mer om sårbare stater og matsikkerhet i denne rapporten utgitt av Utviklingsfondet høsten 2017.