Skogen forsvinner, befolkningen øker

Både landskap og klima gjennomgår store endringer når skogen forsvinner. Fordampningen og luftfuktigheten avtar og endrer det lokale klimaet, men påvirker i noen tilfeller også områder langt fra stedet der avskogingen har skjedd. Avskoging frigjør organisk bundet karbon som ender i atmosfæren som karbondioksid og er med på å øke drivhuseffekten. Skogbevaring er et anliggende for hele verden, men i og rundt skogene som det er så viktig for verden å bevare, lever rundt 800 millioner mennesker som er avhengige av skogen for å få dekket sine grunnleggende behov for mat, brensel, medisin og inntekt.

Jordbruk har bidratt til omtrent halvparten av avskogingen på verdensbasis de siste ti årene. Kommersiell drift står nå for det meste av dette, men mange småbønder som lever i skogområder mangler retten til den landjorda de selv dyrker maten sin på og har få muligheter til å sikre livsgrunnlaget sitt. Når flere skogsområder også har befolkningsvekst, øker presset på naturressursene.

Det er vanskelig for lokalsamfunnene, der mange er fattige og har få ressurser, å investere tid og krefter i skogforvaltning og -bevaring, særlig når det er mer å tjene – i alle fall på kort sikt – på å konvertere skog til jordbruksareal. For fattige familier og lokalsamfunn i skogsområder er hugging av skog gjerne siste utvei for å få mat på bordet. De er ofte klar over verdien av å bevare skogen og hvilken effekt avskoging kan ha på klima, vannforsyning og dyrkingsforhold. Men de kan ikke spise trær.

Styrker skogfolks rettigheter

Nøkkelen til bærekraftig skogbevaring ligger i å finne svar på hvordan man best kan ta vare på skogen, samtidig som man sikrer menneskers livsgrunnlag. Lokalsamfunn i skogsområder har over mange generasjoner tatt vare på og brukt skogen på en bærekraftig måte. Konvertering av skogsområder til plantasjedrift og ulovlig tømmerhogst rammer både skog og skogsfolk hardt og gjør at mange av dem som allerede er mest sårbare blir presset ut i ytterligere fattigdom. I de verste tilfellene mister skogfolkene både muligheten til å dyrke jorda som gir dem mat og retten til å bruke ressursene i skogen som gir dem inntekter.

For å ta vare på skogen og menneskene som er avhengig av den, er det viktig at det lages gode lover og forskrifter som både sikrer at lokalsamfunn har rett til å bruke skogen på bærekraftig vis, og hindrer utarming av ressurser og avskoging. For at det skal skje må lokalsamfunnene trekkes aktivt inn i både planleggingen og forvaltningen. I spørsmål om skogbevaring finnes ofte motstridende interesser, noen har interesse av avskoging, andre av bevare skogen. De som rammes hardest av miljøødeleggelser og tap av fornybare naturressurser som følge av avskoging, blir altfor sjelden hørt. Kampen mot fattigdom kan ikke vinnes uten bærekraftig forvaltning av naturressursene og bevaring av økosystemer, som skog. Bærekraftig forvaltning av naturressurser er avgjørende for å redusere fattigdommen til en stor andel av verdens minst privilegerte, noe som også kommer til uttrykk i FNs bærekraftsmål.

REDD+

REDD+ står for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse (Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation), og er et tiltak for å støtte skogbevaring i utviklingsland. Ideen er at rike land skal betale utviklingsland for å ta vare på skogen sin. «Plussen» som er lagt til erkjenner at vellykket skogbevaring må ta hensyn til mennesker og naturmangfold. REDD+ skal gjøre det mulig for land med skog å prioritere den langsiktige verdien av skogen, selv om det ligger store inntektsmuligheter i å utnytte naturressursene på kort sikt.

Hvordan jobber Utviklingsfondets med dette?

Utviklingsfondet jobber med deltakende skogforvaltning både i Etiopia og Guatemala, hvor det står sentralt på vår agenda å styrke organiserte lokalsamfunns eierskap og forvaltningsrettigheter til skogområder.

I Etiopia har blant annet staten overført retten til forvaltning av skogen til organiserte skoggrupper i lokalsamfunn i skogsområder. Gruppene utarbeider deltakende forvaltningsplaner og regulerer bruk, samt patruljerer områder som er utsatt for ulovlig virksomhet. Ved å samle seg i en større enhet har skoggruppene fått formalisert sine juridiske rettigheter til bruk og forvaltning av skogen.

En stor del av vår støtte går til aktiviteter som øker inntektene til mennesker i og rundt skogen. Vi mener dette er helt avgjørende for å begrense avskogingen. Det gis blant annet opplæring i bedre utnyttelse av skogsprodukter, for eksempel kontrollert uttak av tømmer, honning-, kaffe- og krydderproduksjon. I tillegg ligger det et stort potensiale i å øke jordbruksproduksjonen på eksisterende arealer, for eksempel gjennom forbedrede dyrkingsteknikker.