Planteforedling er et langsiktig arbeid, og det tar mange år å utvikle nye plantesorter. Bønder har gjennom historien drevet planteforedling gjennom utvalg og kryssing av planter. De gjør dette også i dag, men mye av planteforedlingen foregår nå i laboratorier av profesjonelle planteforedlere. En stadig større del av dette arbeidet drives nå av private selskaper. For å sikre inntjening for dette arbeidet er det stadig flere krav om immaterielle rettigheter til såfrø slik at selskapene som utvikler nye sorter får en tidsbegrenset enerett til kommersiell bruk av sortene. De immaterielle rettighetene gis som oftest i form av plantesortbeskyttelse eller patent.

Hva er plantesortsbeskyttelse?

Plantesortsbeskyttelse, eller planteforedlerrettighet som det også kalles, er en egen form for rettigheter som er utviklet spesielt med tanke på beskyttelse av plantesorter. Gjennom plantesortsbeskyttelse får planteforedlere enerett til kommersiell utnyttelse av sorter som oppfyller kravene som stilles. Dette betyr at den nye sorten må skille seg fra andre registrerte sorter. Hvor omfattende disse kravene og eneretten til planteforedleren er varierer noe fra land til land. Noen land, som Nepal, India og Norge har en form for plantesortsbeskyttelse som gir stort rom for bønders rett til å bruke og ta vare på det beskyttete såmaterialet, mens andre land har utviklet lover som legger sterke begrensninger for dette. Det internasjonale samarbeidet om plantesortsbeskyttelse foregår hovedsakelig i UPOV (The International Union for the Protection of New Varieties of Plants). De fleste utviklingsland har ikke hatt noen plantesortsbeskyttelse før de ble medlemmer av Verdens handelsorganisasjon (WTO), der land som ikke godtar patent på planter må innføre plantesortsbeskyttelse. Det er derfor stadig flere land som utformer lover for sortbeskyttelse og som er i dialog med UPOV om tilslutning og støtte til utforming av lover.

Hva er patent?

Patent er eneretten til å kommersielt utnytte en ny oppfinnelse for et begrenset tidspunkt. For å få innvilget patent på en plante, må søkeren oppfylle kravene til blant annet oppfinnelse, nyhet og atskillbarhet. Når en plante patenteres, er det ikke bare selve bruken av sorten som beskyttes. Søkeren kan be om beskyttelse på det genetiske materialet i planten, noe som i praksis betyr at andre selskap eller planteforedlere vil forske videre på det patenterte materialet som regel må søke om tillatelse fra patentinnehaveren. På denne måten begrenser patent på planter utviklingen av nye sorter. Medlemskap i WTO legger ingen føringer for innføring av patent på planter, men USA, EU og EFTA krever ofte at utviklingsland skal innføre patent på planter når de inngår bilaterale handelsavtaler.

Hva betyr immaterielle rettigheter for bønder?

Både plantesortsbeskyttelse og patent legger store begrensinger på bønders rettigheter til å bruke, ta vare på, utveksle og selge såfrø. Disse rettighetene er sentrale for at de lokale såfrøsystemene, som utgjør en viktig del av grunnlaget for bønders matproduksjon, skal fungere. Plantesortsbeskyttelse og patent gjør det vanskeligere for bønder å få tilgang på plantegenetiske materialer, og fører til at bønder ikke får fordeler fra framskrittene innenfor planteforedlingsfeltet. Dette skjer til tross for at det er bøndene som har bidratt til å bevare det genetiske materialet planteforedlere benytter seg av.

Innføring av plantesortsbeskyttelse er særlig problematisk i land hvor det er få sorter som er registrert. Dette gjør det mulig å kreve sortsbeskyttelse for planter som er utviklet og ivaretatt av bønder gjennom bruk og utvalg. Lovene utvikles ofte uten deltakelse fra bønder og sivilsamfunnet, men har også skapt store protester slik vi var vitne til i Guatemala i 2014 (link til sak).

Det er viktig av plantesortbeskyttelse utformes i tråd med den lokale konteksten og bønders rettigheter til såfrø. Det er viktig at utviklingsland får anledning til å anerkjenne og iverksette bønders rettigheter uten å bli presset til å innføre patent og plantesortsbeskyttelse som begrenser disse.

Hva gjør Utviklingsfondet på dette området?

Utviklingsfondet jobber for økt fleksibilitet i UPOV slik at konvensjonen ivaretar og anerkjenner bønders rettigheter til frø. Utviklingsfondet er med i nettverket APBREBES  som er en av to sivilsamfunnsorganisasjoner som har observatørstatus til UPOV. Som observatører og gjennom annet påvirkningsarbeid bidrar Utviklingsfondet til at perspektivet til fattige bønder i utviklingsland kommer fram i diskusjonen. Utviklingsfondet samarbeider også med norske myndigheter på dette området.

Utviklingsfondet driver også påvirkningsarbeid for å endre dagens regelverk som tillater patent på planter og dyr, og oppfordrer norske myndigheter til å ikke inkludere krav om patent og plantesortsbeskyttelse i sine handelsavtaler med utviklingsland.

Utviklingsfondet støtter også våre partnere slik at de kan påvirke sine nasjonale myndigheter og utforming av lovverk for plantesortsbeskyttelse.