- Et viktig funn er at frøbanker er langt mer enn utlånere av frø, sier Regine Andersen om evalueringen.

Andersen er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt og har gjennomført evalueringen av frøbankene.

Hun viser til at frøbankene fungerer som arenaer for en rekke aktiviteter. Ofte er bøndene med på deltakende planteforedling for å videreutvikle lokale sorter i takt med klimaendringer og andre utfordringer – og etter egne ønsker og behov. Dette resulterer av og til i nye lokale sorter som gir høye avlinger med god næringsverdi. Bøndene får del i kunnskap om landbruksmetoder som øker produktiviteten på en bærekraftig måte og som er særlig egnet til å ta vare på jord og vann.

I tillegg lærer de om inntektsskapende aktiviteter. En del frøbanker har også mikro-kredittprogrammer som stimulerer ytterligere til inntektsskapende virksomhet knyttet til frøbanken. Alle frøbankene legger vekt på at kvinner og vanskeligstilte familier skal ha tilgang til godene.

Utenfor Shivagunj community seedbank Jhapa, Nepal testes ulike rissorter ut på forsøksfeltene. Foto: Regine Andersen

- Med sin helhetlige tilnærming gir ikke frøbankene bare tilgang på frø, men blir plattformer for økt matsikkerhet, fattigdomsbekjempelse og utvikling, fortsetter Andersen. Bøndene slipper å basere seg på dyre frø og innsatsfaktorer, som de ofte må låne penger til med skyhøye renter. Dette gir store besparelser. I tillegg får de inntekter fra salg av landbruksvarer de har til overs og fra inntektsbringende aktiviteter. Dette gir en betydelig forbedring av levekårene, sider Andersen.

Mange bønder legger likevel vekt på at det viktigste er den kunnskapen de får del i og det fellesskapet de opplever, som gir dem troen og håpet på en bedre framtid.  

– Det var flott å se hvordan de lokale frøbankene jeg besøkte bidrar til å ta vare på og videreutvikle et mangfold av planter og bedrer jordsmonnet, samtidig som de gir økonomisk og sosial utvikling, sier Andersen.

Begge rapportene kan lastes ned øverst til høyre i denne saken.