Matproduksjonen i tørrlandsområder avhenger i stor grad av vær og klima. Regnet kommer sjelden og med ujevne mellomrom. Det viktigste i landbruket er derfor fordeling og bruk av vann på best mulig måte. Bøndene samler opp regnvann og leder bekker og elver til åkerlappene sine, mens pastoralistene gjeter husdyra etter regnets vandringer. 

Sårbarhet og tørke

Til tross for disse tilpasningene er befolkningen i tørrlandsområdene sårbare for tørke og naturødeleggelser. Avskoging, overbeiting og dårlige dyrkingsmetoder kan ødelegge jordens fruktbarhet og bæreevne. Globale klimaendringer vil dessuten kunne føre til mer ekstremt vær. Det kan bety mindre regn, mer tørke og mindre forutsigbarhet. Fattigdomsbekjempelse dreier seg derfor både om å bedre landbruksmetodene, sikre tilgang til vann, og å ta vare på miljøet.

Befolkningen i tørrlandsområder utgjør mange av jordens fattigste og mest marginaliserte innbyggere. Disse befolkningsgruppene blir ofte oversett i politiske beslutningsprosesser. Den beste måten å sikre rettighetene til småbønder og pastoralister er gjennom sosial mobilisering og organisering, slik at de selv kan delta i beslutningsprosesser og fremføre sine meninger og behov.

Utviklingsfondets arbeid

Utviklingsfondet samarbeider med lokale partnere som driver landbruks- og miljøprosjekter i tørrlandsområder. Hovedsatsingsområdene er:

• Vannforvaltning
• Skogforvaltning
• Markedsutvikling
• Mikrokreditt

Les mer om Utviklingsfondets bistandsprosjekter i tørrlandsområder her

Utviklingsfondet arbeider også for å påvirke myndigheter og andre beslutningstakere, blant annet gjennom nettverk som Tørrlandskoordineringsgruppen. En viktig arena for det politiske arbeidet er FNs forørkningskonvensjon, UNCCD.

Mer informasjon om tørrland

• Pastoralisme
• FNs forørkningskonvensjon