Guatemala gjennomgikk borgerkrigslignende tilstander i over 30 år. Krigen var preget av en ufattelig brutalitet der forsvinninger, massakre og alle slags overgrep fant sted. For det meste gikk det ut over sivilbefolkningen og i stor grad mayaindianere. På 70- og 80-tallet ble svært mange mayaledere drept og andre ble nødt til å gå i skjul eller flykte fra landet. Krigen etterlot seg over én million flyktninger, 200 000 døde, et ukjent antall foreldreløse barn og enker og et betydelig antall ødelagte landsbyer.

I 1996 ble det undertegnet en fredsavtale mellom myndighetene i Guatemala og geriljakoalisjonen URNG. Avtalen gav håp om bedre tider i Guatemala. Avtalen omfattet temaer som menneskerettigheter, oppreisning for de som hadde blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine, historisk granskning av overgrep og krigsforbrytelser og økt oppmerksomhet om urfolksrettigheter og bevaring av deres kultur og språk.Etter at fredsavtalen ble inngått har det skjedd forbedringer i det guatemalanske samfunnet. Det er imidlertid fortsatt mye som gjenstår før landet klarer å få hele befolkningen opp på en akseptabel levestandard.

En av konsekvensene av krigen var et svekket sivilt samfunn. Det å drive organisert virksomhet og i det hele tatt oppsøke sosiale arrangementer og omgås andre mennesker var forbundet med stor fare. Denne konfliktfylte historien preger deltagerne i dagens sivilsamfunn. Organisasjonslivet i Guatemala har imidlertid igjen blomstret opp, med over 400 registrerte mayaorganisasjoner.

Da orkanen Stan feide innover Mellom-Amerika i oktober 2005, ble Guatemala hardt rammet. Orkanen skapte flom og leirras, over 100.000 mennesker mistet hjemmene sine, og flere fikk ødelagt avlingene sine og dermed sitt livsgrunnlag.

De siste årene har landet lidd under økende vold fra gjenger (maras) og også anti-gjengvold fra såkalte selvforsvarsgrupper (vigilants). Vold og narkotikatrafikk har vokst til å bli et stort problem i hele mellom-amerika, Guatemala er ikke noe unntag.

Støtt våre prosjekter i Guatemala. 

Politikk

Etter at den progressive obersten Jakob Arbenz Guzman ble styrtet i 1954, var Guatemala i tredve år styrt av militære diktaturer. Siden 1986 og frem til 2008 var høyresiden regjerende.
Myndighetene begynte i 2001 å åpne for større dialog om utfordringene landet står overfor. Kriminalitet, korrupsjon, vold og trusler overfor menneskerettighetsforkjempere, journalister og andre er noen av utfordringene som fremdeles preger landet.

Valgkampen i 2007 ble den blodigste siden 1986, rundt 50 politikere og tilhengere ble drept av narkobander og politiske rivaler under valgkampen. Interessen for valget var på den andre siden svært laber, selv etter guatemalanske mål. Bare 35 prosent av de seks millioner velgerne deltok i andre valgomgang, mot 59 prosent i første valgomgang i september. Valgkampen var preget av skittkasting og skremselspropaganda fra kandidatene, som gjensidig beskyldte hverandre for å motta støtte fra organisert kriminalitet, i hovedsak fra narkobander.

Alvaró Colom vant valget etter to valgomganger som den første sosialdemokraten i landets nyere historie. Colom, som ble innsatt 14.januar 2008, har lovet å bekjempe fattigdommen og rydde opp i korrupsjonen i politiet, som han mener er et alvorlig hinder for effektiv kamp mot organisert kriminalitet.

Økonomi

Selv om Guatemala har fått solid støtte fra USA og internasjonale institusjoner som den Inter-amerikanske utviklingsbanken og IMF, har den økonomiske utviklingen de siste 25 årene blitt undergravd av kronisk intern konflikt, forverret av flere store naturkatastrofer og lave priser for Guatemalas eksportartikler. Likevel har økonomien vokst de siste årene.

I følge en rapport fra Verdensbanken i 2005 er Guatemala det landet i Latin-Amerika som har størst sosial ulikhet mellom rike og fattige. En vesentlig årsak til ulikheten i landet er den skjeve jordfordelingen. Tall fra jordbruksministeriet i 2003 viser at cirka 2 prosent av jordeierne eier nesten 60 prosent av jorda, mens nærmere 50 prosent av jordeierne bare disponerer litt over 3 prosent av jorda.

Flertallet av Guatemalas befolkning bor på landsbygda, og det er også her en finner nærmere flesteparten av de fattige i landet. Rundt 1,5 millioner, om lag 40 prosent av landets yrkesaktive arbeider i jordbruket. Samtidig er flertallet av de fattige urbefolkning.

Kaffe, sukker og bananer er Guatemalas viktigste eksportprodukter. Landet har den største industrisektoren i Mellom-Amerika og produserer mat, tekstiler, papir, farmasøytiske produkter og gummivarer.

Den guatemalanske regjeringen setter sitt håp til at frihandel vil gi utvikling til landet. Guatemala har siden 1960 vært medlem av det Mellom-Amerikanske fellesmarkedet (CACM), sammen med El Salvador, Honduras, Nicaragua og Costa Rica. I dag er frihandel praktisk talt etablert mellom CACM-landene. Viktige unntak er kaffe og sukker. En frihandelsavtale mellom USA og de mellom-amerikanske landene, samt Den dominikanske republikken  (CAFTA), undertegnet 28. mai 2004, trådte i kraft for Guatemalas del i juli 2006. Guatemala, det desidert største landet i Mellom-Amerika, er et av landene som mottar minst direkte utenlandsinvesteringer.

International Organization for Migration anslår at 1,6 millioner guatemaltekere bor i USA, men mange av disse er uregistrerte og oppholder seg der ulovlig. Mange har flyttet i søken etter arbeid og inntekt så de kan sende hjem penger til familien hjemme. For mange er inntektene hjemme for små til å brødfø en hel familie. I 2007 sendte guatemaltekere i USA hjem 4,1 millioner dollar til slektninger i Guatemala. Nivået på pengeoverføringene (remesas) har vokst grundig de siste årene. Remesas har utgjort rundt 10 prosent av landets nasjonalprodukt de siste årene.

Siden fredsavtalen har Guatemala gått mot stabilisering av økonomien og økonomiske reformer. Inntektsfordelingen fortsetter imidlertid å være ekstremt ujevn, med omtrent 56 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensa.

Støtt våre prosjekter i Guatemala.

Les mer om våre prosjekter i Guatemala.