Utviklingsfondet

Lyden av rautende kyr

Etter 20 år som flyktninger kom tretti familier tilbake til ingenting. Nå er det synlige tegn på forbedringer.

Den lokale organisasjonen Kinniya Vision jobber for å bedre lokaldemokratiet og levevilkårene nord-øst på Sri Lanka.

Når Utviklingsfondet kommer på besøk for å se hvordan den går med prosjektet har  en gruppe fra den avsidesliggende landsbyen Upparu arrangert et møte for oss i skyggen av et tre. De ønsker å fortelle om stedet som betyr så mye for dem, og hva de har fått til ved å jobbe sammen. I bakgrunnen kan man høre lyden av rautende kyr.

Det er kraftig kost å forsøke å se for seg hvordan man før krigen hadde et yrende folkeliv med flere hundre mennesker i landsbyen. "Vi mistet alt da vi måtte flykte", forteller de. Krigen visket bort alle tegn til liv. Selv trærne forsvant med årene.

Etter 20 år som flyktninger kom tretti familier tilbake til ingenting. Krigen hadde fått en brutal slutt, med mange åpne sår. Samtidig åpnet det seg opp en mulighet for å begynne på nytt. Det er mange andre familier som avventer situasjonen, for hva kom man tilbake til? Ingen trær. Ingen hus. Ingen toaletter. Ingen skoler. Ingen bugnende åkre. Ingenting som vitnet om at det en gang var en yttende liv i den lille landsbyen. Vi jobber i flere tilsvarende landsbyer i området.

Gråtende kyr

For de innvidde er det nå synlige tegn på endringer siden vi begynte prosjektet for ti måneder siden. Familiene kommer sammen og diskuterer hva de kan gjøre for lokalsamfunnet sitt, planlegger for fremtiden, dyrker flere grønnsaker både til matfatet og for salg, sparer penger og tar smålån for å kunne investere i fremtiden.

Mange har startet dyrehold, og fått avkastning i melk og egg, men også nye utfordringer. Den lokale samarbeidsorganisasjonen vår forteller at det nye prosjektet har ført til uventede mange telefoner i en innkjøringsperiode; som mannen som lurte på hva han skulle gjøre med den gråtende kua. Han fikk jo ikke sove! Samarbeid med den lokale veterinæren har vist seg å være viktig i så måte.

Abdul og de andre gruppemedlemmene har fått opplæring i dyrehold, dyrkningsmetoder, planlegging og økonomi. Dette for å sikre en bedre fremtid for seg og familien. I tillegg har gruppesamarbeidet ført til bedre samhold familiene i mellom, og sparingen har bidratt til at de har en økonomisk buffer i tilfelle krise, som for eksempel om noen blir syke.

Planer for fremtiden

Nå som de dyrker maten selv er de mindre avhengige av å ta den lange og kronglete veien til byen og markedet, og sparer pengene de ellers ville ha brukt på mat til andre formål. Overskuddet kan de selge, og Abdul gjør nettopp dette. Han forteller blant annet hvordan tørket chilli har vist seg å ha et godt marked.

Abdul viser oss stolt det han har fått til de siste månedene, og forklarer sine planer for fremtiden:

- Jeg startet med å ta lån for en ku. Om jeg får dette til vil jeg øke antallet. Jeg skal også dyrke mer grønnsaker. Jeg må bare holde meg frisk og rask slik at jeg orker alt jeg har planlagt, legger han smilende til.

Og dette er det som fyller meg med håp for fremtiden; folk som kommer sammen for å bygge opp lokalsamfunnet sitt igjen. Det skal bli spennende å følge dem fremover.

Emneord: utvikling, jordbruk