Utviklingsfondet

Somaliland

Somaliland er landområdet som utgjør den nordligste delen av Somalia. Området har i praksis vært selvstyrt siden 1991 og har oppnådd både stabilitet og utvikling. Allikevel har Somaliland kronisk matmangel og fire av ti familier produserer for lite til å kunne brødfø seg selv.

Nesten tre av fire i Somaliland bor på landsbygda og får det aller meste av inntektene sine fra jordbruk og dyrehold. Somaliland har de siste årene vært et fredelig sted - i sterk kontrast til situasjonen i andre deler av Somalia der våpenmakt er dominerende.

Somalilands spesielle situasjon

Somaliland er ikke medlem av FN og blir internasjonalt betraktet som en del av Somalia. Det er bare Etiopia som har anerkjent Somalilands uavhengighet, og kun uoffisielt. Ingen andre land har gjort det. Uoffisielt er det mange land som forholder seg til regjeringen i Somaliland, og både bistandsaktører og FN-organisasjoner har lenge vært synlige og aktive i landet. Utviklingsfondet har ingen mening om hvor grensene skal gå.

Historie

I kolonitiden var Somaliland skilt fra Sør-Somalia. Like etter selvstendigheten gikk de to områdene sammen i republikken Somalia. Etter valgene i 1969 ble det opptøyer og regjeringen og parlamentet ble erstattet av et revolusjonsråd ledet av generalmajor Siad Barre. Barres regime fremmet krav på alle områdene i der nordøstlige Afrika med somalisktalende befolkning og gikk til krig mot Etiopia i 1977. Nederlaget i krigen førte til misnøye og ga opposisjonen vind i seilene. Etter at det somalilandske regimet ble styrtet i 1991 ble Somaliland oppretta. De siste tjue årene har det blitt etablert fred, stabilitet og en positiv utvikling.

Diaspora

En viktig faktor for Somalilands utvikling er diasporaen – personer med opprinnelse i Somaliland, men som bor i andre land. Mange av somalierne i Norge har sin bakgrunn fra Somaliland, og mange av disse er glødende engasjert i utviklingen i sitt opprinnelsesland. En av Utviklingsfondets partnere i Somaliland, Modern Agriculture Development Organization, er faktisk grunnlagt av somaliere med bakgrunn i Norge og Sverige. I dag har vi flere prosjektsamarbeid med norsk somaliske diasporagrupper. Les mer om Utviklingsfondets arbeid med diaspora.

Vanskelige dyrkingsforhold

Somaliland ligger i et tørrlandsområde. Regnet kommer sjelden og med ujevne mellomrom. Det viktigste i landbruket er derfor fordeling og bruk av vann på best mulig måte. Bøndene samler opp regnvann og leder bekker og elver til åkerlappene sine, mens pastoralistene (husdyrnomadene) gjeter husdyra etter regnets vandringer.

Bønder og pastoralister

Ifølge somalilandske myndigheter lever 55% av befolkningen som nomader og hele 60% har husdyr som viktigste inntektskilde. Utviklingsfondets arbeid i Somaliland er konsentrert om pastoralister (husdyrnomader), småskala jordbrukere og folk som kombinerer pastoralisme og jordbruk (agropastoralister). Les mer om tørrland om pastoralisme.

Offisiell statistikk sier at 38% av befolkningen i våre satsningsområder produserer for lite til å kunne brødfø seg selv. Hovedutfordringene er tørke, dårlig jordsmonn og manglende teknisk kompetanse. Vårt arbeid i Somaliland har derfor fire overordnede mål:

  • Mer matproduksjon og bedret husdyrhold
  • Etablering av nye inntektskilder, primært for kvinner
  • Bedre jordsmonn ved hjelp av kjente teknikker
  • Styrket kompetanse hos våre partnerorganisasjoner

Blant tiltakene for å oppnå dette er opplæring av bønder og pastoralister, distribusjon av frø for å forbedre fôrkvaliteten, finansiering og utdanning av kvinnegrupper, bygging av dammer og sisterner, terrassering av dalsider og bygging av jordvoller for å hindre erosjon og opplæring av ansatte i organisasjonene.

Kilder: Store Norske Leksikon, somalilandgov.com