Utviklingsfondet

Deltakende planteforedling

Deltakende planteforedling går ut på at småbønder samarbeider med tekniske eksperter om å ta vare på og videreutvikle lokale sorter av mais og bønner.

Småbønder bevarer og utveksler lokale frøsorter, driver videreforedling og beholder kontrollen over rettighetene til sine egne frø. Bonden kontrollerer alle faser i foredlingsprosessen og planteforedlerens viktigste rolle er å veilede og trene bonden.

Participatory Plant Breeding - Meso-America (PPB-MA) er et paraplyprogram for seks land i Mellom-Amerika. PPB-programmet omfatter; Costa Rica, Nicaragua, Honduras, Guatemala, Mexico og Cuba.

Målet er å bevare det livsviktige genetiske mangfoldet gjennom kontinuerlig bruk i bondens åker (såkalt in situ-bevaring) og med det bedre småbønders levekår i Mellom-Amerika. Hver sort ris har en unik genetisk sammensetning, som kan gi forskjellig smak, lukt og farge, men også motstand mot forskjellige sykdommer og skadedyr, høyt næringsinnhold og tilpasning til ulike geografiske og klimatiske forhold.

Bedre enn GMO?

Deltakende planteforedling, der bøndene selv spiller en aktiv rolle i foredlingsprosessen, kan være en langt bedre og billigere måte å sikre enn bruk av genmodifiserte planter.

Fattige småbønder livnærer seg på små åkerlapper med til dels dårlig jord og har derfor ofte behov for spesielle plantesorter som er tilpasset lokalmiljøet. Den konsentrerte utbredelsen av GMO-er viser at de sortene som hittil er markedsført, er best egnet i områder der det er mulig å drive et industrialisert landbruk i stor skala med enkel tilgang og ressurser til å kjøpe pakkeløsninger med såvare, tilhørende sprøytemidler og kunstgjødsel.

For å klare slike innkjøp må fattige småbønder ta opp lån, noe som utgjør en stor risiko. Om avlingen svikter, kan bonden bli fanget i en gjeldsspiral det kan bli vanskelig å komme ut av.

Samtidig vil en utbredt bruk av GMO-planter redusere det biologiske mangfoldet og gjøre at bønder mister kontroll over såkornet fordi de ikke får lov til å gjenplante såkorn fra egen avling.

Utviklingsfondet mener derfor at en tilnærming basert på bøndenes egen deltakelse og kontroll over rettighetene til egne frø er den nødvendige veien å gå. Opprettholdelse av det genetiske mangfoldet gjør matproduksjonen bedre rustet overfor videre miljøbaserte endringer.