Utviklingsfondet

Komme de som faller utenfor til unnsetning

Distriktet Humla, nordvest i Nepal, er rikt på naturressurser, men er langt utenfor allfarvei.

Humla ligger helt nordvest i Nepal og grenser til Tibet Kina. Hovedstaden i distriktet, Simkot, ligger på ca. 2900 meter – nesten 500 meter høyere enn Norges høyeste fjell. Eneste mulighet å komme seg til Humla fra resten av Nepal er med fly, eventuelt å gå. Klimaet er også en utfordring fordi det er kaldt, og det er snø store deler av vinteren. Dyrkingssesongen er derfor kort og befolkningen er avhengig av matforsyninger utenfra. Folk her er svært fattige og om snøen kommer tidligere enn ventet står folk i fare for å miste hele matgrunnlaget sitt.

Mange utfordringer

Siden Humla er så avsidesliggende og isolert er interessen for området fra de nepalske myndighetene svært liten. Som et resultat er distriktet rangert på bunn av den nasjonale utviklingsstatistikken. Utfordringer befolkningen i Humla står overfor kan grovt oppsummeres i noen punkter:

  • Lokale myndigheter er ikke til stede
  • Transport og kommunikasjon er svært tungvint
  • Kaldt og ustabilt klima

En utstrakt hånd utenfor allfarvei

Befolkningen i Humla trenger hjelp på alle områder, og dette er et område hvor man kan oppnå stor nytte med små ressurser. Utviklingsfondet satser på Humla for å nå de som ellers er utenfor rekkevidde. Prosjektet Humla Development Initiative (HDI) ble startet i desember 2004. Målet med prosjektet er å heve levestandarden til befolkningen med særlig fokus på de mest sårbare gruppene i distriktet – kasteløse og kvinner. Gjennom opplæring i nye landbruksmetoder er målet at innbyggerne skal få mulighet til å være selvforsynte gjennom større deler av året enn før.

Prosjektet har satt i gang en rekke tiltak:

Økt matproduksjon: Et av hovedmålene med prosjektet er å øke matmengden som blir produsert lokalt. For eksempel distribuerer prosjektet drivhus som lokalbefolkningen kan vedlikeholde selv. Dette har forlenget vekstsesongen for grønnsaker med flere måneder. Nye plantesorter og dyr introduseres og testes for å finne ut om de passer i klimaet i Humla. Vi har allerede sett at introduksjon av kaniner er en suksess.

Opplæring i registrering av planter og vekster i distriktet: Selv om distriktet skårer lavt på utviklingsstatistikken skårer Humla relativt høyt i forhold til naturressurser. Utnyttelsen av ressursene har likevel ført til at miljøet blir skadelidende på grunn av befolkningsveksten. Utviklingsfondets partner LI-BIRD arrangerer opplæring i registrering av vekster i distriktet. Ved å registrere hvilke planter som finnes i området og bevisstgjøre folk om hvilken nytteverdi de ulike vekstene har, håper man på en mer bærekraftig bruk av naturressurser i framtida – både når det gjelder planting og høsting.

Opplæring i viktigheten av variert landbruk: Som en oppfølging av planteregistreringen får folk opplæring i variert landbruk. Vi ser gode resultater ved at flere har gått fra kun å produsere for hjemmekonsum til å ha et overskudd de kan selge på markedet, og dermed ha muligheten til å kjøpe og bytte til seg andre varer som igjen fører til forbedret levestandard.

Utvikling av bedre plantesorter: I tillegg til lokale vekster søker prosjektet å finne ut hvilke plantesorter som gir best avkasting i det lokale klimaet, gjennom deltakende planteforedling og genetisk forbedring av jordsbruksproduktene. I flere landsbyer dyrker utvalgte resurspersoner forskjellige sorter ris og andre planter, slik at man kan teste og spre jordbruksprodukter som gir mest mat for innsatsen.

Mikrofinans og økte inntekter: Det er startet mer enn 50 selvhjelpsgrupper som i ulik grad driver med mikrofinans. De fleste gruppene har en medlemsavgift for å bli med i gruppa og deretter betaler hvert medlem en månedlig avgift. Slik sparer gruppene opp penger som kan lånes ut til medlemmer som ønsker å investere i tiltak som kan forenkle arbeidet deres og øke inntjeningen. Motivasjonen er at det er enklere å jobbe i fellesskap enn alene. Prosjektet stimulerer entreprenørskap og innovasjon som gjør at bønder enklere kan videreforedle og selge produktene sine for å få økte inntekter. Eksempler på slike produkter er valnøtter og epler.

Innovasjon: Videreforedling av landbruksprodukter kan kreve svært mye manuelt arbeid og gi lite avkastning i forhold til antall timer lagt ned i produksjonen. Å produsere olje av valnøtter er et godt eksempel på dette. Mange kvinner i Humlas små landsbyer bruker timevis av arbeid på hver eneste liter olje. HDI introduserer enkle maskiner som effektiviserer arbeidet og frigjør tid for disse kvinnene.

Energi: Det meste av Humla er strømløst og derfor har HDI bidratt til å bygge mikrokraftverk. I tillegg har prosjektet distribuert forbedrede vedovner i metall. Disse ovnene forbruker mye mindre ved enn de gamle ovnene og er i tillegg nesten røykfrie. Ovnene sparer både naturen og helsa til familiene som samles rundt ovnene under matlagingen på kalde vinterkvelder.

Bevisstgjøring om miljø, helse og hygiene: Selv om helse ikke er et hovedfokus for prosjektet er det et stort behov for bevisstgjøring rund dette. Det finnes for eksempel ikke noe eksisterende kloakksystem eller skikkelig håndtering av søppel. Befolkningen har ikke kunnskap om hvordan hygiene påvirker levekårene. Gjennom prosjektet har det blitt bygget toaletter og drevet omfattende hygieneopplysning.

Årlig arrangerer HDI et seminar, «Humla Kachahari», hvor det settes fokus på utfordringene i Humla med tanke på påvirkning av beslutningstakere. Humla trenger hjelp og Utviklingsfondet vil at flere, spesielt myndighetene, skal ta tak i de vanskelige forholdene til menneskene som lever der.

Humla Development Initiative er et samarbeid mellom Utviklingsfondets partnere SHIP-Nepal og LiBird.

Powered by Galleria.