Utviklingsfondet

-Jeg føler meg bedre mentalt, fysisk og økonomisk, sier den tidligerer landløse Durgi Tharu. Her er hun sammen med sønnen sin.

Historie fra en tidligere landløs

Durgi Tharu, 26 år fra Bagnaha kommune, håper på bedre muligheter for sin familie og seg selv i årene som kommer etter at hun ble med i en spare- og lånegruppe organisert av Utviklingsfondets partner, Tharu Community Development Forum (TCDF).

I 2000 ble det vedtatt en lov i Nepal om at systemet med slavearbeidere skulle bli forbudt. Mange av slavene ble sluppet fri, men fordi de fleste av disse familiene hadde jobbet på andres gårder i generasjoner hadde de derfor ikke egen jord. Uten utdannelse har det også vært vanskelig å hevde seg i konkurransen om jobber. Stedet vi møter Durgi, en morgen i april, er et statlig eid område som egentlig er lovet til de frigjorte slavene som ble plassert her da loven trådde i kraft. Men i praksis har de ennå ikke mottatt bevis på deres eierskap. Området ligger i utkanten av Bardiya nasjonalpark, sør i Nepal, der jorda er tørr og det ikke er tilgang på vann hele året.

I mellomtiden forsøker TCDF å legge til rette for at disse familiene skal få bedre levekår, både økonomisk og sosialt. I 2011 startet de med å samle familier i spare- og lånegrupper og trene dem opp i geite- eller grisehold. Dette har gitt mange av familiene bedre utsikter og et verktøy for felles planlegging.

Durgi, som ble valgt til sekretær i sin gruppe, sier at de fleste i gruppene er kvinner - mange av mennene jobber nemlig andre steder. Durgi har lagt merke til at det nå er flere kvinner som tør å delta i diskusjoner og planlegging enn før. Gruppene gir dem et forum der de tar initiativ selv.

- Jeg føler meg bedre mentalt, fysisk og økonomisk. Mannen min jobber i Katmandu (hovedstaden i Nepal) for å tjene penger til det vi trenger av mat og klær, mens jeg er hjemme og passer på barna. Etter at jeg begynte med geitehold, føler jeg meg mer aktiv og jeg har en del å bryne meg på i hverdagen. Dessuten er det bra for økonomien vår. Jeg sparer til å betale skolegang for barna, sier Durgi.

I gruppene diskuterer medlemmene ulike saker om landsbyens framtid og muligheter. Selv ønsker Durgi å dyrke grønnsaker. Vanligvis har de tilgang på selvdyrket mat i to-tre måneder, mens resten kjøper de på det lokale markedet. For å dyrke grønnsaker trenger de et vanningssystem. Det er heller ikke bare bare å bo i nærheten av nasjonalparken, hvor det bor ville dyr. Nå når de har begynt med dyrehold, er det viktig å skjerme dem for tigrene som lusker rundt, derfor har de selv begynt å bygge hus til dyra. Mange ønsker også å lære seg en mer profesjonell tilnærming til både dyrehold og til kjøp og salg.

Medlemmene av spare- og lånegruppa har mange ideer, det er bare om å gjøre å finne ut hvordan de skal organisere seg og skaffe midler. I gruppene og sammen med TCDF forsøker de å finne gode løsninger for bruk av jordlappene de snart på lovlig vis tar over fra staten.

Emneord: utvikling, jordbruk